Heksebrenning med Thom Yorke og co

Det var den animerte musikkvideoen til "Paranoid Android" som gjorde at jeg oppdaget Radiohead p sent 90-tall, sikkert i likhet med mange andre som var mer opptatt av tradisjonell britpop da Pablo Honey traff musikkverdenen noen r tidligere. Denne uka har Thom Yorke og co kommet ut av sin fem r lange pause siden den hyst forglemmelige The King of Limbs fra 2011 - frst med tilsynelatende forsvinne fra alle sine profiler p verdensveven, for s  poste enigmatiske fuglebilder i de samme kanalene. 90-tallshispterne trakk pusten i spenning og engstelse. Noe var i gjre. Og med Thom Yorke kan man aldri riktig vite. 

Og s, p tirsdag ettermiddag, landet en ny lt p bandets hjemmeside - antakelig den frste singelen fra et nytt album. Heftet ved den var en ny musikkvideo som sender tankene til 70-talls kultfilmen The Wicker Man, st-europeisk barne-tv fra samme periode, Radioheads egen "Paranoid Android", og det politiske klimaet i verden i dag. Handlingen finner sted i et slags pastoralt landsbymilj med det infame navnet Trumpton, og under et romantisk pastellferniss ligger et guffent jantelovsmaskineri og en mobbekultur som kulminerer i en heksejakt - speilet i ltas tittel, "Burn the Witch".

Teksten er ikke like overflatisk pastoral som musikkvideoen. "Stay in the shadows / Cheer the gallows / This is a round-up", synger Thom Yorke med overraskende ren diksjon i begynnelsen av lta. Rent instinktivt er det lett anta at teksten handler om et George Orwell-aktig overvkningssamfunn, men den borer ogs dypere i en verden hvor det offentlige ordskiftet preges av sosiale medier, og at enhver som vger komme med en ytring risikerer bli sltt hardt ned p av et kollektiv som mener noe annet. Som Yorkes klagesang fortsetter: "Loose talk around tables / Abandon all reason / Avoid all eye contact / Do not react / Shoot the messenger / This is a low-flying panic attack".

Musikalsk nikker "Burn the Witch" tilbake til gammel storhet. Bde "Karma Police", "Revelator" og alt imellom er til stede i lydbildet. I tillegg er det en dissonans mellom vakre, konvensjonelle strykere og hardere rockeriff som fremhever den underliggende dysterheten i lta. Det er eksplosivt og spennende, mrkt og klaustrofobisk. Og i sannhet det jeg hpet p fra et band som ikke har gitt lyd fra seg p flere r. Forhpentligvis er lta et frampek mot et helhetlig album som plasserer seg i samme landskap.

Vi kan alts trygt overlate til Thom Yorke og Radiohead nrmest dukke opp fra intet, og umiddelbart plassere fingeren med perfekt presisjon p en nerve i dagens samfunn. Og samtidig f det til hres skikkelig kult ut.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits