Hybelkaninene og meg

Jeg er en ryddig person.

Jeg er av typen som beklager meg overfor gjestene hvis det ligger en genser i sofaen og tre dager gamle aviser på stuebordet. For meg er dette rot. Og ja, jeg jeg har blitt møtt med mange himlende blikk, oppgitte sukk og kommentarer av typen "men herregud, dette er da ikke rot" i årenes løp. For vennene mine fremstår altså mine malplasserte unnskyldninger som hensynsløst koketteri. Jeg ser poenget. Det er litt rart å hevde at en striglet leilighet ser ut som lekerommet på IKEA. Jeg tar selvkritikk.

Men ikke helt.
For min pertentlighet har også noen skjendende riper i lakken. Kall meg irrasjonell, men jeg har en forbløffende høy tåleevne for hybelkaniner. Jeg kan brette klær, rydde i bokhylla og alfabetisere LP'er i det uendelige, men å fjerne disse støvdottene som etter hvert blir så store at de er i stand til å bære våpen er en nær uoverkommelig oppgave for meg. Og det er ikke det at jeg ikke ser dem heller - det gjør jeg i aller høyeste grad. Det er bare et tiltak uten like å hente frem støvsugeren og få dem fjernet. Jeg vet ikke hvorfor.

Men det er klart. Etter hvert innser jeg selvfølgelig at grep må tas. Situasjonen må nøytraliseres før hybelkaninene gjenger seg opp mot meg og bærer meg ut av leiligheten min mens jeg sover. Hybelkaninene skal til pers. De må drepes. I påsken hentet jeg frem drapsvåpenet, aka støvsugeren.

Og selvfølgelig er det tilfredsstillende når støvdyrene forsvinner inn i maskinen. Tilbake står et støvfritt stuegulv, og plankene er befridd fra sitt mer eller mindre tynne ferniss av grått støv og hybelkaniner. Jeg er så begeistret at jeg nesten vurderer anskaffelse av fjongt, lavt japansk spisebord. Jeg kan servere et libanesisk herremåltid som inntas sittende på puter på gulvet. Og jeg kan gjøre yoga hjemme uten å marinere både meg selv og matta i støv i løpet av økten. Mulighetene er uendelige med et rent stuegulv.

Men som alltid vil verden (eller jeg) bedras. For bare en snau uke senere hadde det samlet seg et nytt støvlag i krokene. Og nå har det begynt å ta kaninform igjen. Det blir ikke noe eksotisk middagsselskap på gulvet med det første. 



"Hei. Jeg og vennene mine bare flytter inn i stua di, vi. Og du har ikke noe du skulle ha sagt. Ok? Ok."

Én kommentar

:-)

07.04.2016 kl.09:41

Jeg kan ta meg av støvsugingen hvis du rydder! ;-)

Skriv en ny kommentar

hits