"Alas Madam for Stealing of a Kiss" - klassiske kjærlighetsdikt på Valentine's Day

Jeg føler at jeg må starte denne bloggposten med en disclaimer: jeg har svært lite til overs for markedsorienterte merkedager hvor symbolikken drukner i bamser, roser, og annet ubrukelig dilldall, for eksempel Valentine's Day. Kall meg gjerne kynisk, men trenger man virkelig en spesiell dag til å uttrykke noe man kan gjøre hver eneste dag ellers i året? Og hvorfor skal man drysse ned sin utkårede i sjokolade, presanger, roser, fioler og kleine nødrim på et Hallmark-kort?

Nei, vil man først uttrykke sine svulmende følelser i diktform på et kort, så se til verdenslitteraturen. Gjerne den riktig gamle verdenslitteraturen. Jeg lover at både de gamle egypterne, romerne, grekerne, og selvsagt, Shakespeare hadde mer å fare med enn tekstforfatterene hos Hallmark. Og de kunne være ganske seksuelt suggestive også.

Ovid, for eksempel. Hans bok Amores fra ca 16 f.Kr. handler mye om hans forhold til elskerinnen Corinna. Og den romerske poeten legger ikke mye imellom i sine beskrivelser av deres seksuelle eskapader:

The door opens. In comes Corinna, her dress half buttoned,
her hair fixed to show off that lovely neck.
She looked as lovely as Semiramis on her wedding night
or Lais in anyone's bed.
I tore off the dress. To make it more fun she fought
to keep the flimsy thing half on.
We struggled; I won! Her protests betrayed
the truth: she had wanted to lose.
Clothes littered the room. There stood Corinna nude.
God, what a masterpiece she was!

Ovid overlater lite til fantastien. Det samme gjør Sapfo, den kvinnelige greske poeten som alltid adresserte sine kjærlighetsdikt til andre kvinner. Hun var lovpriset i sin samtid, og også i ettertiden, til tross for at det meste av hennes verker har gått tapt. Et av diktene som har overlevd er "Gongyla". Et utdrag:

Like the breath of morning
Or a breeze from sea,
Fresh thy beauty smote me,
Virile of the north. Startled by thy vision,
Transports half divine
Flooded veins and bosom,
Shook me with desire.

Litt annerledes er diktene til den engelske 1500-tallspoeten Sir Thomas Wyatt. Hadde han levd i dag, så hadde han antakelig blitt anklaget for å ha lest The Game, og tatt notater. Hans stil er nemlig litt i retning "treat her mean, keep her keen". Ikke veldig sjarmerende, men desto mer interessant når man vet at han var en av Anne Boleyns angivelige elskere. Og poesien hans er alltid rettet mot en vanskelig kvinne, blant annet "Alas Madam for Stealing a Kiss":

Alas, madam, for stealing of a kiss
Have I so much your mind there offended?
Have I then done so grievously amiss
That by no means it may be amended?

Then revenge you, and the next way is this:
Another kiss shall have my life ended,
For to my mouth the first my heart did suck;
The next shall clean out of my breast it pluck.

Og så har vi de gamle egypterne, da. I deres gamle poetiske tradisjon var det mange og sterke kvinnestemmer. Kvinnene hadde i det hele tatt en sterkere posisjon i samfunnet enn hos mange andre siviliasjoner på samme tid. Og poesien har en klar, romantisk nerve:

To hear your voice is pomegranate wine to me:
I draw life from hearing it.
Could I see you with every glance,
It would be better for me
Than to eat or to drink.

Ja, og så kommer jeg ikke utenom Shakespeare. Hans sonnetter er verdensberømte, derfor trekker jeg heller frem et sitat fra A Midsummer Night's Dream. Sitatet er Helenas. Hennes kjærlighet for Demetrius går forbi det fysiske og forgjengelige, og over på et metafysisk plan. Og så enkelt kan det uttrykkes:

"Love looks not with the eyes, but with the mind, and therefore is wing'd Cupid painted blind."

----------

Gå gjerne for noe av det ovennevnte neste gang du skal skrive et Valentines-kort. Kjøp i hvert fall ikke et med et kleint dikt ført i pennen av tekstforfatterne hos Hallmark. Vi vet jo alle hvor uinspirerte og trøtte de kan være - i hvert fall de av oss som har sett 500 Days of Summer.

Diana og Amor, malt av den italienske kunstneren Pompeo Batoni (1761).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

32, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og så er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits