Ikke le av Katniss!

Kjre med-kinogjengere som s Hunger Games Mockingjay pt. 2 p Colosseum kl. 17:45 i gr.

Jeg vet at dere er tenringer. Jeg vet at det frst og fremst er dere, og ikke jeg, som er hovedmlgruppa for Hunger Games-filmene. Jeg vetat jeg var med p trekke opp gjennomsnittsalderen i salen, sammen med en og annen VG-journalist som jeg s lunte mot bakerste rad p vei inn. Og det er greit. Jeg synes til og med at det er greit at dere fniser ustanselig hver gang noen kysser, selv om jeg ergrer meg over at stillheten i salen brytes. Jeg synes dere er ste.

Men.

Nr dere ler - hyt, ukontrollert og uavbrutt - p grellt upassende tidspunkt, s kjenner jeg at tlmodigheten min slites ut fortere enn en fillerye fra Ikea. For det er ikke gy nr hovedpersonen, etter ha blitt utsatt for all verdens pinsler, dd og fordervelse i en krig hun mer eller mindre motvillig har blitt selve symbolet p, gjennomgr et brutalt sammenbrudd ved synes av ssterens katt p kjkkenet hjemme i Distrikt 12. Er det virkelig slik at dere hang dere opp i at katten s morsom ut mens Katniss grt sine bitre trer av sorg, traumer og utmattelse? Vr s snill og ikke le av Katniss.

Heltinner som Katniss Everdeen er nemlig ikke hverdagskost. Hun er den introverte jegeren, den naturlige feministen, og det motvillige fredssymbolet for en krig hun ikke nsker vre en del av. Hun gr utenom tradisjonelle kjnnsrollemnstre og utfordrer patriarkatet med president Snow i spissen. Gjennom fire filmer har hun blitt utsatt for de utroligste prvelser - fra groteske konkurranser p liv og dd, tap av mennesker som str henne nr, og en krig mot et regime som str for et menneskesyn som kun de aller verste diktatorer ville gjort til sitt eget. La henne grte. La henne bryte sammen ved synet av noe som river alle srene opp igjen.

Det er klart - alle eier sin egen filmopplevelse. For noen var det morsomt med katt, snrr, trer og sikkel. Men for meg var det bare hjerteskjrende. For Hunger Gameser ikke en enkel hvem-fr-jenta-til-slutt historie ispedd noen eksplosjoner og bueskytteraction for f tida til g mens Gale og Peeta sloss om Katniss' gunst. Det er en historie om hva krig gjr med et menneske, og hvordan uutslettelige traumer kan forme et liv.

Og det er ikke noe le av.



Jennifer Lawrence som Katniss Everdeen - en dame se opp til.

2 kommentarer

Silje - S rart

04.12.2015 kl.13:04

nei, ikke bra. Jeg husker fortsatt da jeg s Romeo og Julie p kino, og da var jeg tenring selv, og noen jenter brt ut i latter like foran oss da Julie oppdager at Romeo er dd og knekker sammen i skalt styggegrt. Utrolig irriterende og som sagt, jeg husker det fremdeles. Gleder meg forvrig til filmen og hper slippe denslags. Er s glad for at filmene har blitt spass gode.

indiehjerte

15.12.2015 kl.20:12

Silje: Huff, ja. Det er grusomt. Srlig hvis man er av den lettrrte typen, snn som meg. Jeg vil gjerne ha yeblikket for meg selv, uten andre folks utidige latter i bakgrunnen. Og den scenen du beskriver er hjerteskjrende. Nde dem som ler den i stykker!

Skriv en ny kommentar

hits