Stoff som drømmer veves av

En gang for lenge siden, antakelig rundt 2005, var jeg på Garage i Grensen og så en spinkel liten jente som spilte på en harpe som var omtrent tre ganger så stor som henne. Det var spesielt, litt rart og veldig fint, men likevel tenkte jeg at verden nok ikke var klar for den innfløkte sjangeren harpe-pop. Kanskje den ikke var det, men det har aldri stoppet Joanna Newsom. Hun har nå sluppet sin fjerde plate, Divers, og beveger seg med den enda lenger inn i det drømmeaktige landskapet hun først skapte med debuten The Milk-Eyed Mender fra 2004.

Foruten den helt åpenbart Kate Bush-aktige vokalen, så er det vanskelig å sette Joanna Newsom i bås med noen om helst. Men mange har forsøkt. Etter ha lest en håndfull anmeldelser av Divers, så har jeg sett blant andre Patti Smith, Roy Harper, the Beatles, Bob Dylan og nevnte Kate Bush namedroppet på låtskriversiden, mens poetene William Blake, Emily Dickinson, William Wordsworth og Percy Bysshe Shelley blir nevnt som mulige tekstreferanser. Sistnevnte er den eneste jeg finner klare spor av i Newsoms tekster, da diktet Ozymandias nevnes i førstesingelen "Sapokanikan". Det er lett å gå seg bort i både musikalske og litterære referanser, for Newsom har definitivt en slags intellektuell tilnærming til sin kunst. Hun skriver låter som James Joyce skrev romaner - med et skarpt øye for deltajer. Alt, både toner og ord, er plasser nøyaktig der de skal være - i en orden som er nøye gjennomtenkt og klekket i Joanna Newsoms hode. Og resultatet er både estetisk, intrikat, forvirrende, og noen ganger overveldende. Det er slikt stoff som drømmer veves av.

Newsoms låter kan definitivt settes i sammenheng med mange legendariske singer/songwritere og poeter. Selv coveret til Divers ser ut som et maleri av William Turner. Newsom kan utvilsomt sin kulturhistorie, men det er likevel fullt mulig å lytte til plata uten å måtte støtte seg på et referanseverk fullt av fotnoter. Divers er mer konsis og tilgjengelig enn de tidligere utgivelsene, kanskje spesielt Have One On Me fra 2010. Budskapet er gjennomgående og enkelt denne gangen - tiden gir og tiden tar. Noe forgår og fortæres av tidens tann, mens andre ting består. Det er filosofisk og eksistensielt, men aldri uhåndgripelig. Newsom forteller historier og er svært lyrisk, både musikalsk og tekstuelt. Som om hun har skrevet musikken med Virginia Wolfs stream-of-consciousness teknikk. Det er akkurat som om låtene blir til mens man lytter.

Og det hele er bygget opp rundt harpen og Newsoms stemme. Noen ganger låter det som en spilledåse, andre ganger går lydbildet over i det grandiose. Her er gitarer, synth, klingende perkusjon, og keltisk fløytespill. Det er tydelige innslag av både folk og pop, og alt merkes av de karakteristiske harpetrillene som er allestedsnærværende i Newsoms musikk. Det er oppfinsomt og uforutsigbart, og av og til går melodiene plutselig i en ny retning. Likevel er Divers en tilgjengelig plate full av solide låter det er vanskelig å bli lei av.

Det er lett å forstå hvorfor det er fristende å sette Newsoms musikalske prosjekt i en litterær kontekst, og lese mer inn i låtene enn det som kanskje er der. Hun har klart noe unikt, nemlig å skape sin helt egen singer/songwriter-tradisjon. Man kjenner kanskje igjen Kate Bush i vokalen og Percy Bysshe Shelley i tekstene, men ingen skriver låter som Joanna Newsom. Hun er en kunstner som er helt alene om å gjøre nettopp dette.

----------------

Platas beste låt er tittelsporet - "Divers". Musikkvideoen er regissert av Paul Thomas Anderson - en estet som passer Newsoms uttrykk perfekt. Ta en titt under.

But how do you choose your form?
How do you choose your name?
How do you choose your life?
How do you choose the time you must exhale
and kick, and rise?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

32, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og så er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits