Tanker jeg gjorde meg da jeg så "Shakespeare in Love" for første gang siden jeg var 16

Ah, Shakespeare in Love. Filmen som landet en noe tvilsom seier i kategorien Beste film under Oscar-utdelingen i 1998, og som for alvor plasserte Gwyneth Paltrow på Hollywood-kartet da hun hulket frem en følelsesladet takketale under samme seremoni for 17 år siden. Historien om adelige Viola som elsker Shakespeares skuespill og som overstyrer det Elizabethanske teatrets regler om at kvinner ikke får være skuespillere, og som forelsker seg i Shakespeare selv i samme slengen. Har den holdt seg? Har den tålt tidens tann? Jeg var 16 år første gang jeg så den, altså på en tid da hjerte, smerte og overdådige kjoler sto høyest i kurs da man skulle plukke ut en film til jentekvelden. Siden den gang har jeg ikke bare blitt litteraturviter, men også Shakespeare-entusiast. Nå som jeg har både kunnskap, referanser, og ikke minst en vill begeistring for skaldens nedtegnelser, så tenkte jeg at min opplevelse av filmen ville være ganske annerledes i dag enn i 1999.

Jeg gjorde et nytt forsøk, og her er noen av tankene jeg gjorde meg mens Joseph Fiennes og Gwyneth Paltrow klinte:

  • Ligner ikke Joseph Fiennes litt på Sacha Baron Cohen? Altså en ung, pre-Borat variant?
  • Gwyneth Paltrow, du lurer ingen med den teite parykken og nustrete barten. Det hersker ingen som helst tvil om at du er kvinne, og jeg tviler på at 1500-tallsmenneskene var enklere enn oss i så måte. Hvorfor er det ingen som reagerer på at hun høres ut som, ser ut som og ter seg som en kvinne? Jeg begriper det ikke. Og hvordan hun har klart å putte alt det digre håret opp i den bittelitte parykken er komplett umulig å forstå.
  • Shakespeares angivelige førsteutkast, Romeo and the pirate's daughter, høres igrunnen ut som et rasende festlig stykke. Men jeg vil nok alltid foretrekke Romeo and Juliet likevel.
  • Filmens versjon av The Globe Theatre er faktisk ganske bra, og veldig likt originalen.
  • Hm.. adelsdøtre av det 16. århundret nølte tydeligvis ikke særlig lenge med å gi bort dyden sin, så lenge den heldige mottakeren vartet opp med litt poesi først.
  • Og når jeg først er inne på snuskeriet: hvorfor i all verden fant folk det helt naturlig å bare vase inn på soverommet til folk som helt klart var, vel, midt oppi noe, og begynne å føre en samtale? Var dette vanlig på Shakespeares tid? Virkelig?
  • Oi, der er Rupert Everett som Christopher Marlowe. Hva var det han egentlig skrev? Og hvor store rivaler var han og Shakespeare, egentlig?
  • .. og der døde han. Nevermind.
  • Hvis uroppføringen av Romeo and Juliet virkelig var av dette kaliberet, så er jeg misunnelig på alle som var til stede. Inkludert dronning Elizabeth I, hvis hun virkelig satt på balkongen da Viola brøt med normen og gjorde skuespiller av seg i en tid da det ikke var tillatt.
  • Judi Dench er en diamant. Hun er med i filmen i kanskje ti minutter til sammen, men eier hver eneste scene som dronning Elizabeth I. Og når hun til slutt gir Viola sin støtte med ordene "I know a few things about being a woman in a man's job", så er jeg henført. Henført!

 

Og dommen? Joda, Shakespeare in Love er fortsatt severdig, også for en Shakespeare-entusiast. Man må selvsagt se bort ifra at alt kanskje ikke er historisk korrekt, det faktum at Gwyneth Paltrow er så veldig Gwyneth Paltrow hele tiden, og at Colin Firths karakter minner om karnevalsversjonen av en av de tre musketerer. Men nå er jeg streng. Det er en fin film.



Romeo: Thus from my lips, by yours, my sin is purged.
Juliet: Then have my lips the sin that they have took.
Romeo: Sin from my lips? O trespass sweetly urged! Give me my sin again.
Juliet: You kiss by the book.

Én kommentar

missmommy.blogg.no

22.10.2015 kl.20:36

<3 ååååå den er fin!! Lenge siden jeg har sett!

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

32, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og så er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits