Fakers gonna fake - om Ryan Adams' cover av Taylor Swifts "1989"

Ryan Adams er en underlig skrue. Han er en selvhytidelig, smtt humrsyk type som gjr hva han vil, nr han vil, og gjerne med en fet ironisk distanse. Live-ryktet hans har med tiden blitt en smule vaklevorent, da han flere ganger har vrt bde sur og tverr, og endt med g av scenen i god tid fr fullfrt sett. P mange mter hadde jeg avskrevet Ryan Adams, til tross for at han er et enormt talent med en rsterk ltkatalog. Men noe m penbart ha skjedd, for i vr leverte en blid og fornyd Adams enstrlende konsert p Sentrum Scene.

Og ikke med nok med det. I august begynte det komme rare meldinger fra studioet hansi Los Angeles. Adams var i ferd med spille inn coverversjoner av Taylor Swifts lter, og smakebiter ble postet i sosiale medier- av ham selv. Nyheten ndde Swift og hun repsonderte i vill eufori: "is this true??????? I WILL PASS OUT". Deretter fulgte en meldingsutveksling mellom de to p twitter, og Adams bedyret: "Badass tunes, Taylor. :) We're sandblasting them and they're holding steady". Utrolig, men sant. Ryan Adams lille coverpusling var i ferd med bli en fullverdig plate. P under en mned var ltene ferdig innspilt og mikset - og denne uken ble den sluppet. Og Taylor Swift har ftt en tribute-plate produsert av et av hennes mangerige idoler. Ikke rart hun er begeistret!

Og hun begeistres ikke alene. Men jeg var litt usikker en stund, for man kan aldri helt vite hvor man har Ryan Adams.S lenge prosjektet kun eksisterte som sm teasere i sosiale medier, var det vanskelig la begeistringen ta fullstendig overhnd.For hvor mye prestisje la egentlig Ryan Adams i denne plata? Var det bare et tysete pfunn (og la oss vre rlige, det var ikke helt usannsynlig), et slags populrkulturelt selvmord, eller mente han faktisk alvor? Etter ha lyttet til det endelige resultatet flere ganger, mtte jeg innrmme at all eventuell mistro jeg hadde til Adams var gjort til skamme. For hans1989er en melankolsk, oppriktig og ekteflt versjon av et av verdens mest populre pop-plater akkurat n.

Ta for eksempel "Blank Space". Her har han tatt en av Swifts aller strste hits og gjort den til sin egen. Originalen er en stilren og sexy hyllest til dt vre en, vel, man eater, mens den i Adams' hender forvandles til en nedtonet, hviskende klagesang om ulykkelig kjrlighet. Swift skryter av sin "long list of ex-lovers" og alle hjertene hun har knust, mens Adams med samme verselinje alluderer til egen emosjonelle bagasje. "Out of the Woods" er en opp-tempo synth-poplt med en optimistisk gjennomgangstone, til tross for at Swift synger om en vanskelig fortid. Adams, p sin side, plukker vekk staffasjen, strekker lta ut over seks minutter, og henfaller til tungsinn. Og mens Swifts budskap er at man kan legge fortiden bak seg, er Adams fanget i sin.

Adams versjon av 1989er mer melankolsk og sentimental enn originalen. Og den brer preg av vre svrt, svrt ekteflt. Hvis han forsker lure oss, s er det en svrt vellykket (og svrt lang) spk. Men nei. Adams har selv uttalt at han har stor respekt for Taylor Swifts kapasitet som ltskriver, og det kommer tydelig til uttrykk i hver eneste lt.Hansentusiasme for prosjektet har alts ikke vrt noe annet enn oppriktig, og han beviser at en god poplt er bra uansett hvem som spiller den. Et hndtverket bra, s er lta bra. Om det er kult innrmme det eller ei.

For tilhengere av country og americana er det sikkert fristende mene at Adams versjon av 1989er vesentlig bedre enn originalen. Den plukker vekk det glatte, dansbare fernisset som Swift har en tendens til henfalle til i samarbeid med pop-produsent Max Martin. Adams' arrangementer fremstr nok som mer r og autentiske, og mer hans enn hennes. Avslutningssporet "Clean" er originalt en sang om tapt kjrlighet. Hos Adams handler den om smerte, (rus)avhengighet og tap, derfor er det fristende hevde at Swifts lter kanskje blir i overkant alvorlige i Adams' hender. Vekk er humoren og dansbarheten i "Shake it Off", og det banale men fengende refrenget i "Bad Blood" knekker litt sammen under alt gravalvoret. Adams har en egen evne til forvandle nesten hva det skulle vre til tristesse og hjertesorg. S det er kanskje ikke s rart at hans versjon av "Wonderwall" fra Love is Hell fra 2004 ble hyllet av en overrasket Noel Gallagher i Spin med ordene "I think Ryan Adams is the only person who ever got that song right".

Ryan Adams er en 40 r gammel mann som lyttet til en 25 r gammel kvinnes pop-plate om romantiske drmmerier, og hrte sin egen melankoli. S laget han sin egen personlige versjon som er hyst lytteverdig i sin egen rett. Og for det skal han applauderes.

----

Min favoritt? "Style". Akkurat passe skrevet om - bde i tekst og arrangement. Jeg tviler p at denne versjonen handler om Harry Styles. Lytt!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og s er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits