Noen ord fra Akillevs

Som mange andre spesielt interesserte flger jeg spent med p dagens folkeavstemning i Hellas. I skrivende stund leder nei-siden klart, og alt tyder p at Hellas vil avvise Troikaens tilbud om ny lneavtale. Mens jeg venter p det endelige resultatet har jeg bladd i mitt favorittepos - Iliadenav Homer. Jeg leste den for et par r siden, og sett bort ifra at oversettelsen var noe arkaisk, s likte jeg den svrt godt. Det var noe ved hplsheten og fortvilelsen blant de greske soldatene p Trojas strender som grep meg,og Iliaden har n blitt et referanseverk som jeg stadig kommer tilbake til.

I anledning dagen vil jeg dele et av mine favoritt-utdrag fra Iliaden.Det er hentet fra niende sang som rommer de lengste og mest gnistrende talene i hele eposet. Helten Akillevs har i lengre tid nektet kjempe fordi han er blitt frarvet frillen Briseis, og i sin monolog avviser han et forsoningstilbud fra Agamemnon. Sistnevnte er desperat etter at den store krigeren Akillevs skal komme sine landsmenn til unnsetning og igjen heve sverdet mot Trojanerne. Akillevs p sin side vil se Agamemnon ytterligere ydmyket, og reflekterer over svikte sin helterolle og reise hjem til en trygg tilvrelse der. I samme slengen beviser han at ogs alfahanner kan furte som bortskjemte sm barn. Men p en mye mer poetisk mte, selvsagt.

-----

"Hybrne snn av Laertes, du snartenkte Odyssevs!
Nu er det best at jeg rentut fr sagt og kunngjort min vilje,
slik som den er og skal settes i verk, s I ikke skal sitte
hos meg og lokke meg en efter en som kurrende duer;
ti som jeg gruer for Hades' port, har jeg sky for og hater
den som i lnndom kan tenke p ett, men sier et annet.
Vel, s vil jeg da si hva der str for meg selv som det beste.
Ei kan jeg tro at Atrevs' snn eller alle danaer
skal kunne rokke meg nu; ti lnne meg gjorde de aldri,
nr jeg ustanselig kjempet i strid mot fienders fyling.
Den som satt hjemme, fikk likelig lodd med den tapreste stridsmann.
Feigeste stymper og gjeveste helt fikk selvsamme heder.
D mtte ddskraftig mann s visst som den lateste usling.
Inegnting eier jeg mere enn I efter alt hva jeg dyet,
nr jeg s titt satte livet p spill i de stadige kampe.
Likesom fulgen, som selv lider onds og bringer i nebbet
hver en munnfull den finner til ungene, fr de kan flyve,
sledes har ogs jeg hatt utallige svnlse netter.
Mangen en blosvanger dag har jeg kjempet fra morgen til aften
hrdt mot kraftige menn for f deres kvinner som bytte.
Tylvten av byer i fiendeland har jeg herjet med flten
Elleve tok jeg p hrtog tillands i det fruktbare Troja.
Hjem har jeg bragt fra dem alle de herligste skatte i mengde.
Til Agamemnon, Atrevs' snn, har jeg skjenket dem alle.
Han ble hjemme i ro ved de hurtige skibe og delte
ut noen smuler av det han fikk; men det meste beholdt han.
Alle de hedrende gaver han skjenket til konger og fyrster,
eier de trygt; alene fra meg blant alle akaier
tok han til eie min elskede viv. La ham frydes og hvile
i hennes arme! Men hvorfor skal da argeierne kjempe
her imot troerne? Hvorfor har Atrevs' snn Agamemnon
frt sine stridsmenn hit? Mon, var de da ei for den fagre
Hlenas skyld? Men brer da Atrevs' snner alene
elsk til sin viv? nei, hver mann som er brav og forstandig,
elsket hin kvinne, skjnt hrtagen m og vunnet med lansen.
Nr han ny engang med svik har vristet min hederslnn fra meg,
br han ei friste meg mer. Han er kjent, s han lurer meg ikke.
Nei Odyssevs, la kongen med deg og de vrige drotter
tenke p midler til skibenes vern mot de herjende flammer.
Meget og mangt har han nyss satt i verk, mens jeg selv holdt meg borte.
Nu har han bygget hin mur, og den brede og mektige vollgrav
gravet han rundt om muren og rammet ned pler i graven.
Ja, men allikevel makter han ei holde den sterke
mordlystne Hektor pavstnd. Slnge jeg kjempetibland jer,
var ikke Hektor s lysten p strid langt borte fra muren.
Blott tll den skaiiske port har han vget seg frem og til eken.
Ja, det var engang han flyktet med nd, da han vget en tvekamp.
Siden jeg ikke vil g til en dyst med den herlige Hektor,
vil jeg ved morgengry ofre til Zevs og til samtlige guder,
sette p sj mine skibe og laste dem vel med mitt eie.
Vil du, og bryr du deg om det, s kan du da tidlig imorgen
se mine snekker i fart p den fiskrike strm Hellespontos
og p toftene menn som trekker p ren med iver.
Dersom den sterke Poseidon vil skjenke meg br, kan jeg komme
hjem p en tre dagers tid til mitt elskede muldrike Ftia.
Der lotjeg etter meg meget av gods, da jeg stevnet til Troja. Mer skal jeg n fre hjem, bde gull og rdmende kobber,
stletsetgr og kvinner med strlende belter om midjen,
alt hva jeg fikk som mitt lodd: men min hedrende lnn har jeg mistet;
Atrevs' snn Agamemnon, som skjenket meg gaven, har hnlig tatt den tilbake."



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og s er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits