Noen ord fra Akillevs

Som mange andre spesielt interesserte følger jeg spent med på dagens folkeavstemning i Hellas. I skrivende stund leder nei-siden klart, og alt tyder på at Hellas vil avvise Troikaens tilbud om ny låneavtale. Mens jeg venter på det endelige resultatet har jeg bladd i mitt favorittepos - Iliaden av Homer. Jeg leste den for et par år siden, og sett bort ifra at oversettelsen var noe arkaisk, så likte jeg den svært godt. Det var noe ved håpløsheten og fortvilelsen blant de greske soldatene på Trojas strender som grep meg, og Iliaden har nå blitt et referanseverk som jeg stadig kommer tilbake til.

I anledning dagen vil jeg dele et av mine favoritt-utdrag fra Iliaden. Det er hentet fra niende sang som rommer de lengste og mest gnistrende talene i hele eposet. Helten Akillevs har i lengre tid nektet å kjempe fordi han er blitt frarøvet frillen Briseis, og i sin monolog avviser han et forsoningstilbud fra Agamemnon. Sistnevnte er desperat etter at den store krigeren Akillevs skal komme sine landsmenn til unnsetning og igjen heve sverdet mot Trojanerne. Akillevs på sin side vil se Agamemnon ytterligere ydmyket, og reflekterer over å svikte sin helterolle og reise hjem til en trygg tilværelse der. I samme slengen beviser han at også alfahanner kan furte som bortskjemte små barn. Men på en mye mer poetisk måte, selvsagt.

-----

"Høybårne sønn av Laertes, du snartenkte Odyssevs!
Nu er det best at jeg rentut får sagt og kunngjort min vilje,
slik som den er og skal settes i verk, så I ikke skal sitte
hos meg og lokke meg en efter en som kurrende duer;
ti som jeg gruer for Hades' port, har jeg sky for og hater
den som i lønndom kan tenke på ett, men sier et annet.
Vel, så vil jeg da si hva der står for meg selv som det beste.
Ei kan jeg tro at Atrevs' sønn eller alle danaer
skal kunne rokke meg nu; ti lønne meg gjorde de aldri,
når jeg ustanselig kjempet i strid mot fienders fyling.
Den som satt hjemme, fikk likelig lodd med den tapreste stridsmann.
Feigeste stymper og gjeveste helt fikk selvsamme heder.
Dø måtte dådskraftig mann så visst som den lateste usling.
Inegnting eier jeg mere enn I efter alt hva jeg døyet,
når jeg så titt satte livet på spill i de stadige kampe.
Likesom fulgen, som selv lider onds og bringer i nebbet
hver en munnfull den finner til ungene, før de kan flyve,
således har også jeg hatt utallige søvnløse netter.
Mangen en blosvanger dag har jeg kjempet fra morgen til aften
hårdt mot kraftige menn for å få deres kvinner som bytte.
Tylvten av byer i fiendeland har jeg herjet med flåten
Elleve tok jeg på hærtog tillands i det fruktbare Troja.
Hjem har jeg bragt fra dem alle de herligste skatte i mengde.
Til Agamemnon, Atrevs' sønn, har jeg skjenket dem alle.
Han ble hjemme i ro ved de hurtige skibe og delte
ut noen smuler av det han fikk; men det meste beholdt han.
Alle de hedrende gaver han skjenket til konger og fyrster, 
eier de trygt; alene fra meg blant alle akaier
tok han til eie min elskede viv. La ham frydes og hvile
i hennes arme! Men hvorfor skal da argeierne kjempe
her imot troerne? Hvorfor har Atrevs' sønn Agamemnon
ført sine stridsmenn hit? Mon, var de da ei for den fagre
Hélenas skyld? Men bærer da Atrevs' sønner alene
elsk til sin viv? Å nei, hver mann som er brav og forstandig,
elsket hin kvinne, skjønt hærtagen mø og vunnet med lansen.
Når han ny engang med svik har vristet min hederslønn fra meg,
bør han ei friste meg mer. Han er kjent, så han lurer meg ikke.
Nei Odyssevs, la kongen med deg og de øvrige drotter
tenke på midler til skibenes vern mot de herjende flammer.
Meget og mangt har han nyss satt i verk, mens jeg selv holdt meg borte.
Nu har han bygget hin mur, og den brede og mektige vollgrav
gravet han rundt om muren og rammet ned pæler i graven.
Ja, men allikevel makter han ei å holde den sterke
mordlystne Hektor på avstånd. Så länge jeg kjempet ibland jer,
var ikke Hektor så lysten på strid langt borte fra muren. 
Blott tll den skaiiske port har han våget seg frem og til eken.
Ja, det var engang han flyktet med nød, da han våget en tvekamp.
Siden jeg ikke vil gå til en dyst med den herlige Hektor,
vil jeg ved morgengry ofre til Zevs og til samtlige guder, 
sette på sjø mine skibe og laste dem vel med mitt eie.
Vil du, og bryr du deg om det, så kan du da tidlig imorgen
se mine snekker i fart på den fiskrike strøm Hellespontos
og på toftene menn som trekker på åren med iver.
Dersom den sterke Poseidon vil skjenke meg bør, kan jeg komme
hjem på en tre dagers tid til mitt elskede muldrike Ftia.
Der lot jeg etter meg meget av gods, da jeg stevnet til Troja. Mer skal jeg nå føre hjem, både gull og rødmende kobber,
stålet set grå og kvinner med strålende belter om midjen,
alt hva jeg fikk som mitt lodd: men min hedrende lønn har jeg mistet;
Atrevs' sønn Agamemnon, som skjenket meg gaven, har hånlig tatt den tilbake."



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og så er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits