"Band-aids don't fix bullet holes"

Det bor en liten pop-jente langt inne i meg et sted. Og når Taylor Swift slipper ny musikkvideo, så ligger denne pop-jenta og krafser helt i overflaten. Jeg er langt forbi den tiden da jeg kalte Taylor Swift-fascinasjonen min for en guilty pleasure. Jeg sier som den o'kloke Dave Grohl i stedet: Hvis du liker noe, så lik det. Ikke skjend entusiasmen med smått nedsettende merkelapper av typen "guilty pleasure". Det er mottatt, Dave! Jeg står inne for alt!

Jeg tror ikke jeg har ventet så spent på en musikkvideo siden MTVs storhetistid på 90-tallet, og Spice Girls skulle slippe "Spice up your Life" (for ja, jeg var en av de tenåringsjentene). Men det har jeg altså gjort nå. Siden T-Swizzle begynte å tease den remixede, Sin City-flørtende, film noir-aktige videoen til "Bad Blood" i sosiale medier, så har jeg nesten raknet på midten av spenning. 

På 17. mai kom den endelig. Hils på Taylor aka. Catastrophe:

Settingen er et slags futuristisk London hvor the shit has hit the fan på all slags vis. Taylor had engasjert alle sine beste modell-, skuespiller- og artistvenninner til en real showdown mot hovedskurken i den tidligere Disney-prinsessen og Justin Bieber-kjæresten Selena Gomes' skikkelse. Samtlige har fantasifulle og småkleine dekknavn, og ser raffe ut i lakk og lær. Jeg elsker at Lena Dunham er med, og jeg elsker at Cara Delvignes alias er Mother Chucker. Og det er så utrolig festlig at Taylor til og med har fått Mariska Hargitay og Ellen Pompeo, altså damene hvis tv-karakterer har gitt navn til Swiftys katter, til å stille opp. Videoen er faktisk så kjendisbefengt at man risikerer å gå glipp av en supermodell eller to hvis man tillater seg å blunke. Og hvis du absolutt blunke, så la det for guds skyld ikke ramme Cindy Crawford i rollen som Headmistress. Hun må ses.

Ja, og så lesses det på med mer eller mindre spektakulære kampscener i kategorien gla'-vold. Det er slag, spark og fall på biler. Og selvfølgelig den obligatoriske "spasere rolig vekk fra en eksplosjon"-scenen som the Terminator perfeksjonerte på 80-tallet. Topp stemning! Det er bare én eneste ting å trekke for, og det er at Kendrick Lamar rapper versene på remixen av låta. Han kunne du godt ha holdt utenfor, Taylor.

Og her er den, i all sin futuristiske og voldsbefengte prakt:
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og så er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits