Sin egen kvinne - om "Far From the Madding Crowd" av Thomas Hardy

It is difficult for a woman to define her feelings in language which is chiefly
made by men to express theirs.  

Det var etter å ha lest disse ordene jeg gikk fra å tenke "denne boka liker jeg" til å tenke "denne boka elsker jeg". Heltinnen i Thomas Hardys Far From the Madding Crowd (1874), Bathsheba Everdene, oppsummerer hele romanens essens med denne enkle og kloke setningen. På samme tid understreker Hardy at også han er en outsider - en mann som skriver om en kvinne. Det er både subtilt og elegant, og sender mine allerede høye tanker om Hardy til nye høyder.

Madding Crowd er riktignok skrevet med et språk skapt av en mann, men Hardy beskriver sin heltinne med en hengivenhet som var langt forut for hans tid. I hans kyndige hender blir Bathsheba en levende, tenkende, selvstendig og lidenskapelig ung kvinne som bestemmer seg for å drifte onkelens gård, som hun har arvet, helt på egen hånd. Mye til stor glede for den lokale ryktebørsen som finner det merkelig at en ung kvinne på knapt 20 påtar seg et så stort ansvar i en verden som styres av, ja nettopp, menn. Ikke overraskende dukker tre friere opp på døra til den unge og vakre bonden før hun har rukket å høste sin første kornavling. Den ene er Gabriel Oak, gårdens gjeter. Den andre er den velstående og middelaldrende bonden Boldwood som kurtiserer henne så aggressivt at han nesten burde fått en rettskjennelse mot seg. Den tredje er soldaten Troy som med sin polerte sjarme og vakre ord forhekser Bathsheba fullstendig. Og det er bare én av disse som fortsatt vil stå ved hennes side når ting bærer galt avsted.

En av Hardys spesialiteter er måten han bygger atmosfære på. Noe av det beste ved Madding Crowd er nemlig hvordan den føles. Det hersker en perfekt balanse mellom det vakre og det farlige i romanen, og spenningen er nesten dirrende til tider - som om man kan ta og føle på den. Dette understrekes videre av måten Hardy vever selve settingen inn i spenningsbildet. Som resten av Hardys romaner finner også denne sted på landsbygda i Wessex. Hardys Wessex er et drømmeaktig landskap, delvis virkelig og delvis imaginært. Idyllen på utsiden skjuler gjerne en trussel, som for eksempel tåken på moene som sluker hele saueflokken til gjeteren Oak. Hardys landskap er like farlige som de er vakre.

Men i sentrum, altså - Batsheba Everdene, en av den viktorianske litteraturens mest interessante kvinnelige protagonister. Hardy forteller i stor grad hennes historie fra utsiden, gjerne gjennom Gabriel Oak. Han vegrer seg for å komme henne for nær og lar ikke narrativet lukke seg rundt henne før mot slutten. Hvorfor denne vagheten? Fordi romanen i stor grad dreier seg om et tema som ikke ble åpent diskutert i 1874 - kvinnelig begjær. Madding Crowd er ikke en kjærlighetshistorie. Den er en historie om begjær og lidenskap, ikke romantisk kjærlighet. Og Bathshebas seksuelle kapital er sterk. Hun har tre menn i sin hule hånd og nekter å la samfunnets forventninger bestemme når hun skal gifte seg. Og når hun bestemmer seg, så velger hun ikke bare sin mann. Hun banker på døren hans og forteller ham om sine intensjoner.

Far From the Madding Crowd er intents, modig, stemningsfull og intelligent. Og svært forut for sin tid. Thomas Hardy var ikke redd for å provosere sin samtids kritikere, og turte å være moderne og fremsynt. Fra den kanten hadde jeg vel egentlig ikke forventet noe annet.



Thomas Vinterbergs adaptasjon av Far From the Madding Crowd kommer senere i år, og har Carey Mulligan i hovedrollen som Bathsheba Everdene. Det gledes!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Og så er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits