A shudder in the loins - om sex i litteraturen som vil få deg til å glemme "Fifty Shades of Grey"

I disse Fifty Shades of Grey-tider føler jeg at det er viktig å drive litt folkeopplysning. Jeg finner det nemlig ekstremt fascinerende at folk verden over, især kvinner, går av skaftet over en bokserie som ikke bare er en tour de force i elendig skrivekunst, men som i tillegg forherliger et seksuelt forhold mellom en mann og en kvinne som utelukkende finner sted på mannens premisser. Ja, for det er overgrep det er snakk om, og romanseriens romantiske helt har klare psykopatiske trekk. I tillegg har den kvinnelige hovedpersonen, til tross for å være litteraturstudent, et ordforråd som begrenser seg til "oh gosh", "oh my" og "crap". Det er opprørende.

Det som provoserer meg minst ved Fifty Shades of Grey er sexen i seg selv. Romaner er fiktive blikk på virkeligheten og maler liv. Sex er en del av livet, og dermed en naturlig del av litteraturen. Ulike skildringer av sex eksisterer i all slags litteratur til alle tider. Vi finner det i antikkens mytologiske univers og Bibelen, William Shakespeare og Vladimir Nabokov. Og vi finner det i kioskromaner ført i pennen av middelaldrende kvinner med Twilight-fetisj og et oppblåst syn på egne skriveferdigheter, og det er disse som har avfødt det klamme begrepet "husmorporno".

Men husk - det kan gjøres riktig også. Litterær sex kan være gripende, lidenskapelig, skitten, engasjerende, morsom, pinlig, kjærlig, provoserende og heidundrende gal. Uten å oppfordre til total underkastelse. Og eksemplene er mange.

Som Shakespeare-entusiast kommer jeg ikke utenom å nevne Romeo and Juliet. Han kanskje aller mest berømte skuespill inneholder noen av de vakreste kjærlighetserklæringene i det engelske språk, og noen av dem forteller eksplisitt om lengselen etter, vel, kjødelig omgang:

Spread thy close curtain, love-performing night. That runaway's eyes may wink and Romeo leap to these arms, untalk'd of and unseen. Lovers can see to do their amorous rites. By their own beauties; or, if love be blind. It best agrees with night. Come, civil night. Thou sober-suited matron, all in black. And learn me how to lose a winning match. Play'd for a pair of stainless maidenhoods: Hood my unmanned blood, bating in my cheeks. With my black mantle; till strange love, grown bold. Think true love acted simple modesty.

Denne passasjen spiller på de romantiske strengene, men Shakespeare kan også være skitten og rett på sak. Som i Hamlet:

Nay, but to live. In the rank sweat of an enseamed bed. Stew'd in corruption, honeying and making love. Over the nasty sty.

Slik kan det også sies, og av og til er det det som fungerer best. Det samme gjelder for D. H. Lawrence som i Lady Chatterley's Lover fra 1928 (publisert i England i 1960) skrev eksplisitt om det hemmelige seksuelle forholdet mellom en arbeiderklassemann og en overklassekvinne. Det som hever Lawrences tekst er måten han inkorporerer et av romanens hovedtemaer, klasseskille, i skildringen av forholdet mellom Lady Chatterley og Oliver Mellors. Sexskildringene har dermed flere nivåer da Lady Chatterley reflekterer over sin egen annerledeshet når hun hengir seg til Mellors i et skittent skur og ikke i en himmelseng med sengetøy av sateng.

And when he came into her, with an intensification of relief and consummation that was pure peace to him, still she was waiting. She felt herself a little left out. And she knew, partly it was her own fault. She willed herself into his separateness. Now perhaps she was condemned to it. She lay still, feeling his motion within her, his deep-sunk intentness, the sudden quiver of him at the springing his seed, then the slow-subsiding thrust.

Og så har vi naturligvis James Joyce. Han har beskrevet alt fra hemmelige møter med prostituerte til romantiske relasjoner og parforhold, og han gjør det alltid ved hjelp at det modernistiske varmerket stream-of-consciousness. Slik skildrer han impulsiviteten og følelseskaoset som følger med det å hengi seg til en annen. I Ulysses skriver han følgende:

(...) when I put the rose in my hair like the Andalusian girls used or shall I wear red yes and how he kissed me under the Moorish wall and I thought well as well as him as another and then I asked him with my eyes to ask again yes and then he asked med would I yes to say yes my mountain flower and first I put my arms around him yes and drew him down to me so he could feel my breasts all perfume yes and his heart was going like mad and yes I said yes I will yes.

At horror-sjangeren byr på sex-skildringer er vel ingen overraskelse. Faktisk inneholder en av de aller største horror-klassikerne, Dracula av Bram Stoker, noen hete øyeblikk. Stokers omgang med sex er av den mer dyriske sorten, da karakteren Dracula befinner seg i en slags limbo mellom de levende og dødes verden. Han er ikke fullt menneske, ei heller er han et dyr. Dette er egenskaper vi også kan spore i romanens øvrige karakterer, spesielt blant de som har blitt utsatt for Dracula: 

The fair girl went on her knees, and bent over me, fairly gloating. There was  deliberate voluptuousness which was both thrilling and repulsive, and as she arched her neck she actually licked her lips like an animal, till I could see in the moonlight the moisture shining on the scarlet lips and on the red tounge as it lapped the white sharp teeth.

Til slutt vil jeg nevne en av mine favoritter. En av litteraturhistoriens mer merkverdige sex-skildringer finner vi i William Butler Yeats' dikt Leda and the Swan fra 1924. Diktet tar for seg en av gresk mytologis mest kinky historier, nemlig den om Zevs som forførte prinsessen Leda i form av en enorm svane. Leda fødte senere tvillingene Kastor og Polydevkes, og søsteren deres Helena. Sistnevnte var sagt å være verdens vakreste kvinne og forårsaket Trojanerkrigene da hun flyktet med prins Paris vekk fra sin mann Menelaos av Sparta. På sikt førte dette til at flere av mytenes aller største helter dør, blant dem Akillevs og Agamemnon. Og alt dette kan spores tilbake til samleiet mellom Leda og svanen:

A sudden blow: the great wings beat still

Above the staggering girl, her thighs caressed
By the dark webs, her nape caught in his bill,
He holds her helpless breast upon his breast. 

How can those terrified vague fingers push
The feathered glory from her loosening thighs?
And how can body, laid in that white rush,
But feel the strange heart beating where it lies? 

A shudder in the loins there
The broke wall, the burning roof and tower
And Agamemnon dead.
                 Being so caught up,
So mastered by the brute blood of the air,
Did she put  on his knowledge with his power
Before the indifferent beak could let her drop? 



"Leda and the Swan" - Peter Paul Rubens etter en tapt original av Michelangelo (1530)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits