Spillelista for Januar

Musikkoptimismen er tilbake! Før jul klaget og bar jeg meg fælt over at 2014 hadde vært et musikkår under pari, og det krevde mer arbeid enn vanlig å få til en topp 10-liste jeg følte at jeg kunne stå inne for. Nå når 2015 er en måned gammel er situasjonen allerede en helt annen. I løpet av januar har vi fått gode utgivelser fra blant annet Panda Bear, Belle & Sebastian, Sleater-Kinney og nykommeren Natalie Prass. I tillegg har det kommet en helt bråta med singler som bærer lovnader om noe stort. Hipp hurra og dans på bordet for dét!

Jeg har fått tre nye favorittlåter i løpet av januar. De har gått på såpass heavy rotation i mine hodetelefoner at jeg til tilder har vært redd for å bli spektakulært lei dem før deres respektive plater slippes, men det har jeg ikke. I stedet deler jeg dem med dere, og gleder meg enda mer til plateslipp.

 

Laura Marling kommer med ny plate i år. Det gledes!

 

Susanne Sundfør - "Delirious"
Det er så deilig når de store kanonene leverer. Sundfør er en pop-auteur og et musikalsk talent av de ytterst sjeldne. Siden debuten i 2007 har hun fått et mer og mer distinkt kunstnerisk uttrykk i musikken sin, og har levert det ene mesterverket etter det andre. Jeg elsket The Silicone Veil fra 2012 og gleder meg stort til årets plate kommer. "Delirious" er en herlig storslått dels symfonisk, dels elektronisk tour de force med Sundførs penetrerende stemme i front. Det er bare 1. februar, men jeg tar likevel sjansen på å utrope dette til en av Årets Singler. 

"I hope you've got a safety net, 'cause I'm gonna push you over the edge". Jepp, jeg kommer til å trenge et sånt den 15. august når Susanne Sundfør skal avslutte Øyafestivalen. Eventuelt noen sterke venner som kan bære meg hjem, for jeg kommer til å besvime av lykke.

 

Laura Marling - "False Hope"
En musikalsk savvy kompis påpekte at dette er låta Marlings forrige plate (Once I Was an Eagle fra 2013) manglet. Til tross for at jeg likte den godt, så merker jeg at jeg er tilbøyelig til å være enig. Marlings tidligere plater har på mange måter vært mer tilgjengelige enn Eagle, for i likhet med Susanne Sundfør er hun i ferd med å bli en pop-kunstner mer enn den singer/songwriteren hun startet som etter å ha forlatte grufulle Noah & the Whale. Det bor en stor kraft i vevre Marling, og uansett hva hun gjør så gjør hun det med intelligens, finesse og stor kunstnerisk integritet. Med "False Hope" er hun mer fengende og umiddelbar enn på forrige plate. Det er som om hun har smeltet kunstprosjektet sitt sammen med sin gamle teft for gode melodier.

 

Death Cab for Cutie - "Black Sun"
Når Death Cab for Cutie gir ut ny plate, må alt annet vike. I hvert fall for en stund. Det er få plater som har betydd så mye for meg som Plans fra 2005, og jeg blir fortsatt yr og sprø når jeg hører "Soul Meets Body". Etter noen smått anonyme plater er bandet nå tilbake med en knallsterk singel fra den kommende plata Kintsugi, og det er med stor glede jeg registrerer at Death Cabs karakteristiske mørke nå er tilbake. Siden den litt mer lystige Codes and Keys fra 2011 har frontmann Ben Gibbard skilt seg fra Zooey Deschanel, og selv om det selvsagt er trist så kan vi glede oss over at det kommer bra musikk ut av det. Tilbake er de markante gitarriffene og de mørke tekstene. "There's whisky in the water, and there is death upon the vine".

Indeed.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits