Pensumlista for 2014 - hvordan gikk det?

Det er nok ikke så mange andre enn meg som husker dette innlegget fra januar i fjor hvor jeg kjekt og ambisiøst satte opp en pensumliste for 2014. Lista besto av ni titler som jeg hadde tenkt å lese i løpet av året, noe jeg tenkte at var et overkommelig prosjekt for ei som leser mellom 30 og 40 bøker i året. Jeg tok fatt på oppgaven med friskt mot, og i starten leverte jeg ganske bra. Så kom grafiske romaner, Karl Ove Knausgård, Stoner og en hel haug med musikkbiografier inn fra alle kanter og distraherte meg. En langsiktig leseliste med forholdsvis få titler viste seg altså å være mer vrient å forholde seg til en først antatt.

Så hvordan gikk det? 

The Luminaries av Eleanor Catton
Denne leste jeg, faktisk. Jeg har tradisjon for å lese Booker-vinnerene, så denne fryktinngytende leca-blokken av en roman åpnet jeg allerede i januar. I mai lukket jeg den, om ikke fullstendig utmattet, så i hvert fall ganske sliten og overveldet. Cattons episke historie fra gullrushet på 1800-tallets New Zealand er på mange måter en triumf, men som er så mangefastettert og komplisert at det til tider blir rent for meget. Pluss for sterke karakterer og et til tider svært fengende plot, men er det egentlig noen som forsto greia med stjernetegnene?

Autobiography av Morrissey
Lest og likt i løpet av sommeren. For et ego. For en tulling. For en begavelse. Anmeldelsen min kan leses her

Keats av Andrew Motion
Jeg tror jeg fortsatt var feberhet etter å ha lest Keats' dikt og brev til Fanny Brawne, samt sett Bright Star for andre gang. Ellers hadde jeg nok aldri satt opp Andrew Motions gigantiske biografi på lestelista for 2014. Eventuelt ville jeg ha med noe non-fiction på lista, og så skortet det litt på fantasien der og da. Jeg vet ikke. Men den 600 sider lange biografien på bibeltynt papir med latterlig liten skrift fikk i hvert fall stå i fred og samle støv hele året.

The Corrections av Jonathan Franzen
Hallo, dårlige samvittighet! Denne har ligget på kommoden min i tre år, og i min naivitet tenkte jeg at det ville virke motiverende å sette den på en leseliste. Det. Gjorde. Det. Ikke. Problemet på nåværende tidspunkt er nok at boka har blitt mer en permanent del av soverommet mitt enn en et snarlig leseprosjekt. Det er selvfølgelig slett innsats fra min side, og jeg regner med streng tilsnakk fra toneangivende venninner og Franzen-fans (jeg ser på dere, Marte og Mari).

Night Film av Marisha Pessl
Her henter jeg meg inn igjen. Night Film ble lest med entusiasme og engasjement i løpet av våren, og jeg fikk til og med hilse på Marisha Pessl da hun gjestet Litteraturhuset i mai. Jeg liret sågar av meg en anmeldelse, og den kan leses her.

Vindeltorn av Tone Almhjell
Min fascinasjon for at en norsk forfatter velger å skrive fantasy for barn og til alt overmål får utgitt boka på engelsk før morsmålet må nok ta skylda for at Vindeltorn havnet på lista. Heldigvis tok det omtrent tre kvarter å lese den, for jeg kjedet meg noe aldeles grenseløst. Søte fantasyfortelligner med snakkende dyr appellerer nok ikke til meg i like stor grad på denne siden av årtusenskiftet. Skal dyr først snakke, så skal det være fabeldyr og det skal være Mr. Tumnus. 

The Bone Season av Samantha Shannon
Å lese denne boka var som å male en diger vegg for så å sette seg ned og se den tørke - kjedelig og meningsløst. Jeg ga opp etter ett kapittel, leverte boka på Deichman og så meg aldri tilbake.

Bikubesong av Frode Grytten 
Endelig fikk jeg lest boka som så mange har anbefalt meg i flere år, og faktisk ble det litt antiklimaktisk. Den lider litt under et typisk novellesamling-problem som er at det alltids vil være noen historier som er svakere enn andre. Selv om fortellingene er snedig flettet sammen, så kjedet jeg meg litt underveis. Ikke overraskende endte jeg opp med å like novellene som nevnte eller parafraserte The Smiths aller best.

The Goldfinch av Donna Tartt
Fjorårets Pultizer-vinner for fiksjon var et selvsagt punkt på lista. Spesielt når den var skrevet av Donna "The Secret History" Tartt. Jeg gledet meg, så Tartt på Litteraturhuset og kjøpte boka i bursdagspresang til flere venner. Men har jeg lest den? Vel, nei. Skam føles og selkritikk tas. Jeg skal lese den snart. Lover!

Oppsummert: Fem bøker ble lest, en ble forkastet og tre glemt eller oversett. Jeg synes det holder til en sterk C. Eller kanskje en svak B siden jeg faktisk kom meg gjennom The Luminaries i løpet av første halvår.

A half-read book is, after all, a half-finished love affair. - David Mitchell

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits