Oscar-nominasjonene - noen betraktninger

Det er den tiden av året igjen, altså det amerikanerne så flott kaller award season. Denne uka ble Oscar-nominasjonene offentliggjort, og ikke siden slutten av 90-tallet har vi blitt så tydelig konfrontert med det faktum at Oscar-akademiet består av en overvekt av eldre hvite herremenn som etter alt å dømme ikke etterstreber mangfold når nominasjonene til verdens gjeveste filmpris skal deles ut. Den som fikk merke det tydeligst på kroppen var nok Ava DuVernay som mottok skuffende få nominasjoner for Martin Luther King Jr.-filmen Selma. Tsk tsk.

Så hva med de som faktisk ble nominert? Tradisjonen tro varter jeg opp med en høyst subjektiv analyse:

  • Det var altså Morten Tyldum som fikk den reginominasjonen som Ava DuVernay skulle hatt. Det er sikkert stas og sånn, men kan vi være så snill og se borti ifra hans statsborgerskap og være enige om at det nok var andre enn ham som hadde fortjent det mer? Ok? Ok.
  • Når det er sagt tror jeg Richard Linklater er den største favoritten til regiprisen. Boyhood var en sjeldent god prestasjon og en av filmene fra 2014 vi alltid kommer til å huske, så jeg tenker at vi like gjerne kan vippe Beste film-trofeet i den retningen allerede nå. I det hele tatt tror jeg Linklater vil få en stor kveld den 22. februar.
  • The Imitation Game fikk hele åtte nominasjoner, noe jeg registrerer at herr og fru Norge gleder seg stort over. Jeg tror imidlertid at dette har mer med Harvey Weinstein enn Morten Tyldum å gjøre, og at uttellingen vil bli ganske dårlig. Det sterkeste kortet er nok Bendedict Cumberbatch, men både Michael Keaton og Eddie Redmayne blir nok harde nøtter å knekke i kategorien for Beste mannlige hovedrolle.
  • Nok en gang går akademiet for en rutinemessig nominasjon av Meryl Streep. I tillegg merker jeg meg (til min store skrekk) at det samme er i ferd med å skje med Bradley Cooper som har fått sin tredje nominasjon på like mange år. For all del, the Streepinator er dyktig, men Cooper mistenker jeg bare at har gode kontakter. Men tenk så spennende det hadde vært med Jessica Chastain eller Jake Gyllenhaal i disse kategoriene i stedet. En trøst er at både Streep og Cooper kan anses som listefyll, da det er større favoritter i begge kategorier.
  • Yay for Emma Stone som har fått sin første nominasjon for Birdman. Jeg slutter meg til hennes egen elegante kommentar i anledning nominasjonen: "I'm so fucking excited!"
  • At Lorde ikke er nomiert i kategorien for Beste sang med "Yellow Flicker Beat" er en skandale. Færri snakka!
  • Det samme gjelder vel for The Lego Movie som ble oversett i kategorien for Beste animasjonsfilm, skal man tro de som har sett den.
  • Julianne Moore vinner prisen for Beste kvinnelige skuespiller. De andre kan egentlig bare innse det med én gang. Akademiets angivelige avsky for David Fincher gjør ikke Rosamund Pike noen tjenester, og Marion Cotillard stiller svakere enn hun fortjener fordi Two Days, One Night har fått begrenset kinodistribusjon i USA og dermed ingen skikkelig Oscar-kampanje. Verden er urettferdig. Ikke at Moore ikke er flink, altså..
  • Jeg synes det er noe spesielt at Wes Anderson har landet så mye som ni nominasjoner for the Grand Budapest Hotel som jeg ikke vil kategorisere som mer enn en alminnelig dag på jobben for ham. Den er et overskuddsprosjekt mer enn et mesterverk og jeg synes definitivt Anderson har vært bedre før, blant annet med Moonrise Kingdom fra 2012. 


Det var det. Fasiten kommer altså den 22. februar. Jeg finner sikkert en hel del å være uenig i der også.  

Chris Pine og Cheryl Boone Isaacs offentliggjorde Oscar-nominasjone tidligere denne uka.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, feminist, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits