Julerushet da og nå - en erindringshistorie

Adventstida var liksom litt annerledes før.

Da jeg gikk på skolen var det både juletentamen, juleverksted, juleball og juleavslutning i løpet av noen tettpakkede desemberuker. Julestemningen var allestedsnærværende og uunngåelig, for uansett hvor jeg snudde meg ble jeg konfrontert med glisende nisser og hysterisk korsang. Sånt sørget skolen for. Og da juleferien inntraff hadde cd-singlene til venninnene mine ligget klare i sitt glansede julepapir i flere uker allerede, og jeg var klar som et egg.

Så ble jeg student, og desember besto av to deler - en eksamensdel og en juledel. Skillet var siste eksamensdag, og etter to-tre dager med heftig festing og intenst dagdriveri måtte jeg inn i det samme hamsterhjulet som alle andre og halse rundt i julegatene på jakt etter presanger til venner og familie. Ved siden av å ta i et tak på deltidsjobben som finansierte eksamensfeiring og julegaver, selvfølgelig. Det som aldri slo feil var at da julen omsider kom og jeg kunne ligge på sofaen i flanellpysjamasen og spise sjokolade, så føltes det helt ekstremt og overveldende fortjent.

For jeg hadde prestert, må vite. Ikke bare hadde jeg tilbragt tre femtimersøkter frantisk skriblende i den iskalde idrettsbygningen på Blindern under det granskende blikket til fem-seks strenge pensjonister med knirkende sko. Jeg hadde også jobbet på spreng i en butikk full av julestressede kunder med ville blikk og et dusin handleposer i hver hånd som kalte meg "døøøh" og holdt meg personlig ansvarlig hvis vi var utsolgt for det de skulle ha. Og i tillegg klarte jeg å ha julegavene klare til den 24.

Og nå? Nå befinner jeg meg i en slags julestress-limbo. Jeg holder det mest intenste og masete julerushet litt på avstand ved å prokrastinere, jeg takker ja til mest mulig fest og moro i desember, og jeg går inn i julefreden uten å egentlig ha prestert noe som helst ut over det normale. Det gamle stresset er borte og presangene er kanskje ikke like fortjent som før. Men jeg vil aldri tilbake til tiden da julestemningen var proporsjonal med adrenalinnivået i løpet av de avsluttende eksamensminuttene før den strengeste av eksamensvaktene ropte "blyanten ned!".



Årets adventstid markeres med stygg julegenser og så få som mulig stressartede førjulsaktiviteter.

4 kommentarer

Victoria Wisløff

14.12.2014 kl.21:18

Håper du har hatt en super helg!

<|:-)

15.12.2014 kl.08:47

Nok et herlig innlegg som en kjenner seg godt igjen i :-)

Men jeg synes vi fortjener gavene like mye før som nå selv om den intense innsatsen et par uker før jul er til stede lenger, for føler en må jobbe generelt hardere året igjennom nå.

God jul og en kul stygg julegenser ;-)

indiehjerte

15.12.2014 kl.20:12

Tusen takk.
Helt ufortjent føles det selvfølgelig ikke, og det er fint med ferie og feiring etter en lang høst. Men følelsen av å ha prestert noe i forkant av juleferien var sterkere før. Men jeg ville aldri gått tilbake.

<|:-)

17.12.2014 kl.14:21

Godt det ikke kjennes ufortjent ut.

Så klart at følelsen var sterkere før av å ha prestert noe i forkant av juleferien var sterkere før da et helt halvår ble oppsummert i et par utmattende og intense uker, men fortsatt ikke mindre fortjent enn før og en bedre følelse og nærme seg jule nå hvor en rekker å glede seg litt å finne julestemingen før Mikke Mus starter på julaften :-)

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits