Hvordan lage en forutsigbar toppliste for årets beste plater - en formel

Det er desember og tid for topplister. Både Aftenposten, NME, Rolling Stone og the Guardian har allerede publisert sine lister over årets beste plater, og stadig flere mer eller mindre obskure tidsskrifter som hevder å ha noe med musikk å gjøre vil komme etter før året er omme. Jeg vil naturligvis også publisere min egen liste om et par ukers tid, men akkurat nå skal jeg bare le av alle andres. Jeg er nemlig ivrig leser av alle disse topplistene, og etter å ha studert dem med lupe gjennom flere år har jeg ikke unngått å legge merke til visse likhetstrekk.

Uten mer om og men vil jeg derfor presentere det jeg mener er formelen for de alle fleste Topp 10 Årets Beste Plate-listene der ute. Here goes: 

  • Et band som opererer i sjangeren "alternativ rock", og som har holdt på siden 90-tallet. Jeg ser på dere, Foo Fighters og Pearl Jam.
  • En seriøs country-artist med solid låtskriverteft og gode tekster, helst av den mørke sorten. Må spille gitar selv og ha dukket opp på en rekke obskure scener rundt omkring i Europa i løpet av året. Lisseslips ikke obligatorisk.
  • Et eksperimentelt elektronika-album som er et samarbeid med en kjent og dyktig vokalist og en spennende ny produsent. Høy pling-plong-faktor og diffuse tekster. Kunstneriske, avant garde-aktige sceneshow.
  • Det Taylor Swift måtte ha utgitt i løpet av året og fått strålende kritikker for.
  • Det Bruce Springsteen måtte ha utgitt i løpet av året og fått helt adekvate kritikker for.
  • En obligatorisk hip hop-plate som må med fordi hjernen bak lista er opptatt av å demonstrere at han eller hun faktisk lytter til musikk i alle sjangre. Og som blir hyllet av et samlet anmelderkorps gjennom hele året. Tenk Kanye West.
  • Et hipt indieband ingen egentlig skulle kjenne til, men som til alt overmål har fått et par radiohits og dermed en hel masse fans med hipsterskjegg og mokkasiner uten sokker oppi. Dette bandet finner du som regel i Brooklyn eller på et obskurt forståsegpåer-nettsted ved navn Pitchfork.
  • En hip soloartist fra Brooklyn. Gjerne en kvinne som gjør alt sjæl, altså skriver låter, spiller, synger, produserer og så videre.
  • En mainstream plate fra det vage skjæringspunktet mellom pop og rock som det har blitt snakket mye om i løpet av året. Har gjerne hatt en eller flere låter med på soundtracket til en populær tv-serie. Britisk. 
  • En støy-plate som de færreste av oss forsto bæret av da den kom ut. Samtlige låter varer i over fem minutter og det er komplett umulig å høre forskjell på hva som er sang og hva som bare er hyl og skrik.

 

Sånn, det var manualen. Nå gjenstår det bare for meg å lage min egen liste. Uten å benytte meg av de ovennevnte punktene, selvfølgelig. 

2 kommentarer

Stina

02.12.2014 kl.20:45

Hehe, så riktig ut ja! :P

:-)

03.12.2014 kl.09:30

Hehe, bra liste :-)

Skal ikke albumet til en eller annen nykommer som har vunnet et tv-program være med på listen også? :-P

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

31, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits