Et gutteliv - om Richard Linklaters "Boyhood"

Omtrent en halvtime inn i Boyhood slr det meg at regissr Richard Linklater m ha vrt ekstremt heldig da han castet hovedrollen, Mason. Eventuelt har han en unik teft for gjenkjenne genuint skuespillertalent i en person til tross for dennes ekstremt unge alder. Hans nydelige time-lapse av en film er innspilt i lpet av snaut 40 dager gjennom tolv r, og p den tiden gr Mason fra vre et undrende barn til bli en ung mann p 18 med selvstendige tanker og ider. Og det er hovedrolleinnehaver Ellar Coltrane som brer filmen p sine smale skuldre.

Boyhooder ikke en plot-drevet film, men heller en filmatisk studie over tid. Det er en oppveksthistorie vi er vitne til - et intimt epos som tar oss fra Masons barndom, via de formative ungdomsrene med alt hva de frer med seg av tenringsangst og leting etter en egen identitet, og frem til hans frste dag p college og mte med de voksnes verden. Rundt ham er et sterkt skuespillerensemble som i likhet med Coltrane eldes foran ynene vre, bde visuelt og emosjonelt, i lpet av de snaue tre timene filmen varer. Richard Linklaters datter Lorelei spiller Masons sster Samantha. Patricia Arquette gjr en sterk rolle som deres velmendende og hardtarbeidende mor som virker dmt til falle inn og ut av forhold med vanskelige menn. Ethan Hawke spiller Mason og Samanthas far, en kul kjekkas som av og til dukker opp i sin klassiske Pontiac og tar dem med p eventyr. Og underveis blir vi vitne til at Masons ansikt gr fra vre pent og barnlig til bli lukket og voksent. Og enigmatisk tankefullt.

Mye av filmens magi ligger i detaljene. Progresjonen er subtil, og det gjres ikke noe nummer ut av at rene gr. I stedet blir man sittende og studere hvordan Masons ansikt gradvis forandrer seg fra en scene til en annen, og hvordan hans perspektiv p livet forandrer seg. Foreldrene hans, som begge famler etter faste holdepunkter og mening i sine egne liv, forandrer seg ogs etter hvert som tiden gr. Moren lrer etter hvert st sttt p egne ben etter ha brutt ut av nok et mislykket ekteskap, mens faren gr fra vre skinnjakkekledd villstyringmed kul bil til bli dresskledd mann med stasjonsvogn. Imens gr Mason p ulike skoler, blir interessert i jenter, eksperimenterer med piercinger og rare frisyrer, og drikker alkohol for frste gang.

Noe av det mest interessante med Boyhood er at narrativet hele tiden samarbeider med en ukjent fremtid. Richard Linklater har laget film som spenner over et lengre tidsrom tidligere. De treBefore Sunrise-filmene finner sted med ni rs mellomrom mellom hver, og utforsker hva tiden har gjort med forholdet mellom de to hovedpersonene. Boyhood er imidlertid en helt ny type film. Historien inntreffer underveis, mer eller mindre tilfeldig, og den formes hele tiden av begivenheter som finner sted utenfor den ytre handlingen. Nr Mason setter opp valgkampskilt for Obama/Biden-kampanjen i 2008 sammen med faren og ssteren, s er det en handling som spiller tilbake p det faktum at vi tidligere har ftt vite at Mason Sr. er demokrat p sin hals. Historiske begivenheter fra virkeligheten, bde sosiale og politiske, har vrt toneangivende for filmens utvikling. Ingen kjenner fremtiden, ei heller Richard Linklater, og filmen er deretter. Visstnok eksisterte det en avtale om at Ethan Hawke skulle ta over regien av filmen hvis Linklater dde under innspillingen. Det gjorde han heldigvis ikke, og han kunne selv fullfre filmen.

Med Boyhoodtar Linklater tak i et gutteliv og gir oss til slutt en mann. Og det er gjort med s mye ambisjon og lidenskap at det er vanskelig se for seg at noen andre filmskapere tr lage film av en oppveksthistorie p en stund. Ikke bare har Linklater vunnet sjangeren, men han belyser ogs en viktig universell sannhet: at livet er skremmende kort og at vre minner etter hvert blander seg inn i hverandre som en drmmeaktig tke. Boyhood er uten tvil en av decenniets store filmer. Bokstavelig talt.

Mason (Ellar Coltrane) gjr en interessant observasjon som 18 r gammel fersk college-student: "Life is always, like, right now!"

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits