Sommerens guilty pleasures - et musikalsk skriftemål

Det har vært en ganske mager sommer hva interessante plateslipp angår. Heldigvis reddet Jenny Lewis og Morrissey sensommeren med hver sin anstendige plate som jeg liker godt, noe som reddet sommerens spilleliste fra å ende som en kvalitetsmessig ground zero. De tre låtene som har rotert heftigst på min Spotify-konto i juni, juli og august kan nemlig best beskrives som guilty pleasures. For en som setter så mye ære i musikksmaken sin som meg, så er det ganske pinlig.

Før jeg bekjenner mine musikksynder, så må jeg si noe om guilty pleasures. Jeg liker egentlig ikke det uttrykket. Det avgir en ekkel eim av skam, som om man liker noe det ikke er "lov" til å like. Jeg skal passe meg så jeg ikke kaster stein i glasshus nå, for min musikkarroganse har vært viden kjent siden slutten av 90-tallet da jeg oppdaget at det gikk an å høre på noe annet en glætt radiopop. Jeg er fremdeles stilsikker, men har myknet i min arroganse. Dave Grohl sa en gang at "hvis du liker noe, så lik det. Ikke avfei det som en guilty pleasure når du egentlig synes det er bra". Jeg har veldig lyst til å være enig med Grohl.

Da gjenstår det bare å åpne opp om mine sommerhits 2014. Her er mitt musikalske skriftemål:

 

Charli Xcx - "Boom Clap"
Hva: Britisk ungjente i hotpants og sølvjakke som utseendemessig ligner litt på Lorde, men som mangler modenheten og den kule minimalistiske stilen til sin New Zealandske medsammensvorne. Typsik "tøff-i-trynet-jeg-kan-tenåringsangst" gjennomsyrer låta. Rytmisk og fint med et fengende refreng.
Når: Forsommeren. Jeg hadde sett The Fault in Our Stars på kino, og midt oppi den tristsøte tenåringsbonanzaen dukket det opp en låt som var et friskt og optimistisk motstykke til all tristessen.
Hvorfor: Det var rett og slett en morsom og fengende låt som kilte seg fast i øregangene allerede ved første gjennomhøring. Og ja, jeg lipsyncet til den i baderomsspeilet mens jeg tørket håret ved et par anledninger.

 

Passenger - "Coins in a Fountain"
Hva: Britisk singer/songwriter med en hang for fengende melodier, sjarmerende gitarspill og tekster som er så søte at man risikerer å spy sukkerspinn hvis man eksponerers for låtene hans lenge av gangen. Hadde ikke England allerede hatt Ed Sheeran, så hadde nok Passenger vært en stor stjerne. Eller i hvert fall litt større.
Når:
Fascinasjonen oppsto idét jeg gikk ut i ferie i slutten av juni, og avtok ikke før om lag en måned senere. Det var noe med den enkle, fine melodien som passet svært godt mens jeg kjørte tog fra kyst til kyst i Irland.
Hvorfor:
 Det er fin liten låt med en sommerlig Hawaii-vibb. Og så synes jeg strofen " My love is a lantern shining up like coins in a fountain" er en veldig fin vending. Da er det verre med "Loooooove is the last unicorn". Alt i alt er den lett å like selv om teksten tidvis klør litt.

 

The Bravery - "Believe"
Hva:
Denne låta dukket opp på radio helt ut av det blå, og jeg tenkte "denne 'Believe'-låta er da vel ikke så ille, sånn egentlig?" Jeg må innrømme at det i dette feltet er denne låta som det er mest pinlig å innrømme at jeg liker. Det er fordi den er kommersiell og uinspirert tretten-på-dusinet-rock av verste sort. Men så ble jeg litt hekta likevel.  
Når: Sen juli/tidlig august. Omtrent på den tida da det var over 30 varmegrader hver eneste dag. Jeg skylder på at hjernen min var overopphetet.
Hvorfor:
Et ekstremt fengende refreng. Verken mer eller mindre.

 

Disclaimer: Nå er jeg drittlei alle de tre låtene. Det viste seg nemlig at de ikke var særlig holdbare. Jeg vender umiddelbart tilbake til den pretensiøse indierocken min og lover å ignorere mine mer kommersielle tilbøyeligheter i fremtiden. Selv om jeg har veldig lyst til å være enig med Dave Grohl, så må jeg innrømme at det er nær umulig å stå inne for sine guilty pleasures med rak rygg og hevet hode. Det er jo tross alt en grunn til at dette uttrykket har oppstått.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits