O Captain, My Captain!

Av og til er de lystigste ogs de tristeste. I dag minnet nyheten om Robin Williams' dd oss p nettopp dette. Etter ha slitt med tung depresjon i flere r orket han ikke mer. Men vi, hans publikum, ville definitivt ha orket mer av ham og hans unike talent.

Robin Williams hadde en plass i barndommen min p 90-tallet med filmer som Aladdin, Mrs. Doubtfire og Jumanji. Han var den varme og vittige hovedpersonen i familiefilmer man gjerne s om igjen og om igjen. Han var en hyt verdsatt og elsket skuespiller med en utrstrling og komisk timing som var f forunt. Det var umulig ikke liker Robin Williams. Likevel var han smtt undervurdert som skuespiller, til tross for oscarstatuetten han vant for beste mannlige birolle i Good Will Hunting i 1997. S hvordan kan man hevde at en oscar-vinnende skuespiller er undervudert?

Jo, fordi han frst og fremst hadde gjort seg bemerket som komiker. En enestende komiker, riktignok, men like fullt skapte det en forventning om at han bare var nok en morsom fyr som forskte overraske sitt publikum med sin serise side. Hans alltid tilstedevrende komiske persona - det som skinte igjennom hver eneste gang han gjorde et intervju - fristet mange til tro at hans mer serise filmroller bare var en fase. Men s var det kanskje der hans virkelige talent l.

Rollen som virkelig gjorde Robin Williams til filmstjerne var som Adrian Cronauer i Good Morning, Vietnam fra 1987 - en rolle han var skreddersydd for. Som oppoversparkende radiovert under Vietnamkrigen briljerte han med sin improvisasjonskunst og kvasse replikker. Han fulgte opp med sterke roller i Dead Poets Society, The Fisher King og Good Will Hunting. I 1992 lnte han stemmen sin til Genie i Disneys Aladdin, og sjelden har vel noen gjort dubbing med en slik innlevelse som Williams gjorde. Han spilte Genie og satte en ny standard for skuespillerkvaliteten i animasjonsfilmer. I 2002 overrasket han alle med spille skurk i den amerikanske versjonen av Erik Skjoldbjrgs Insomnia. Han hadde en stor rekkevidde som skuespiller, og var kanskje ikke s familievennlig som de siste ti rene av hans karriere skulle tilsi. Det var ikke sceneshowene hans heller. P stand-up scenen var han en samfunnskritiker.

Det er spesielt n rolle jeg alltid vil huske ham for, og det er som den eksentriske litteraturprofessoren John Keating i Dead Poets Society fra 1989. Med varme, humor og unkonvensjonelle metoder blser han nytt liv i sine kuede elever p den konservative gutteskolen Welton Academy. Han oppfordrer dem til "gripe dagen" og leve sine liv p sine egne premisser. Ikke minst oppfordrer han dem til kalle ham "O Captain, My Captain", hentet fra en av poeten Walt Whitmans mest kjente verselinjer, hvis de flte seg modige. Avslutningsscenen er uforglemmelig - nr elevene hyller sin oppsagte lrer med gjre nettopp dette, stende rakrygget p pultene sine.

Det er vemodig at Whitmans dikt passer s godt akkurat i dag. Mange r for tidlig.

O Captain! My Captain! out fearful trip is done;
The ship has weather'd every rack, the prize we sought is won;
The port is near, the bells I hear, the people all exulting,
While follow eyes the steady keel, the vessel grim and daring:
But O heart! heart! heart!
O the bleeding drops of red,
Where on the deck my Captain lies,
Fallen cold and dead.



Robin Williams som John Keating i Dead Poets Society fra 1989.

2 kommentarer

:'-(

13.08.2014 kl.09:16

Genie. You're free.

indiehjerte

13.08.2014 kl.10:18

Ja, Oscar-akademiet sa det best.
https://twitter.com/TheAcademy/status/498996314395246593

:'-(

13.08.2014 kl.13:31

Ja, de gjorde det!

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits