Obstfelder og regnet

Jeg er veldig glad i regn. Ikke bare kan man sitte inne og se på Netflix med god samvittighet, men det renser lufta og lar oss pollenallergikere få en sårt etterlengtet pause fra rennende nese og kløende øyne. Min kritthvite hud slipper også å bli hummerrød om jeg, gud forby, skulle glemme å marinre kroppen i solfaktor 40 før jeg går ut døra. For meg representerer regnværet et pusterom i hverdagen. Regn er bøker, te, langlesingsartikler og tv-serier. Og en mann fra Stavanger som på slutten av 1800-tallet skrev en hyllest til regnværet.

Når det regner tenker jeg alltid på Sigbjørn Obstfelder. Ikke selve mannen, selvfølgelig, men et av hans mest kjente dikt, "Regn" fra 1893. De fleste kjenner diktet, men det er få som vet at Obstfelder faktisk var en av Norges første modernistiske diktere. Dette gjenspeiler seg i "Regn", som var svært ukonvensjonelt i stilen på den tiden det utkom. Obstfelder benytter seg av rytmer, korte verselinjer, alliteratsjon og lydhermende ord (onomatopoetikon) for å male et bilde av regnet slik det faktisk arter seg. Regn høres ut som diktet og diktet høres ut som regn. Det er derfor jeg tenker på det hver gang jeg hører regndråper mot vinduet mitt.


"Regn " (1893)

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt 
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner i dag. 

 

Edvard Much: Portrett av Sigbjørn Obstfelder

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits