Ut av skyggen - om søstrene Stark i "Game of Thrones"

Av de mange sub-plotene i fjerde sesong av Game of Thrones, så er det gjerne Arya Starks historie som blir trukket frem som spesielt interessant. Arya har blitt eldre, mer moden, og også stadig mer kaldblodig i sin vendetta mot Lannister-klanen og alle som noensinne har forvoldt hennes familiemedlemmer skade. Sandor "The Hound" Clegane har vært hennes følgesvenn i lengre tid, og hans innflytelse har bidratt til å frigjøre hennes latente drapsinstinkt. Sakte men sikkert har hun også tilegnet seg hans nonchalante holdning til andre menneskers rett til å leve. Hun er et interessant portrett av hva slags effekt sorg, savn og traumatiserende opplevelser kan ha på et ungt sinn. For tv-seerne har hun blitt en antihelt - ei tenåringsjente som tenker på hevn, straff og blodsutgytelse med vellyst. Men enn så god Aryas utvikling har vært denne sesongen, så fikk denne ukens episode, "The Mountain and the Viper", meg til å tenke at vi kanskje har konsentrert oss om feil Stark-søster?

Vel, jeg har vel egentlig tenkt den tanken før. Jeg har alltid ment at Sansa Stark er søsteren å følge med på. Gjennom seriens fire sesonger har hun gått fra å være et naivt barn til å bli en klok og viljesterk ung kvinne. Hun er ikke lenger et "airhead" som Arya hevdet i første sesong. Sansa vet nemlig hva hun er verdt som datter av Ned Stark av Winterfell. Helt siden hun kom til Kings Landing og forsto at hennes forlovede var et ondskapsfullt og sadistisk kongsemne fra helvete, så har hun spilt kortene sine riktig for å sikre egen overlevelse. Mens familien hennes har blitt drept for fote rundt omkring i Westeros, har hun hele tiden klart å holde seg i live, og dét i selve løvenes hule. Hun vet at hennes fiender ikke ser på henne som disponibel og at hun er mer verdt levende enn død, derfor har hun bøyd hodet når hun har vært nødt og akseptert onde skjebner som har blitt tvunget på henne, blant annet tvangsekteskap. Og da sjansen til å unslippe kom, grep hun den begjerlig. Selv om det viste seg å være Littlefinger som var hennes redningsmann.

Det er altså ikke bare Arya som har en tvilsom mentor, eller som på dette tidspunktet er antatt død. Faktisk har søstrene Stark gjennomgått en ganske lik utvikling frem til nå, men effekten årene med undertrykkelse og traumer har manifestert seg litt annerledes i Sansa. Mens Arya har funnet krigeren i seg, har Sansa hele tiden beholdt sitt stolte, nesten regale ytre, og lidd i det stille. I "The Mountain and the Viper" får hun for første gang muligheten til å handle, i stedet for å stå taus i bakgrunnen mens Littlefinger har hovedrollen i et skittent spill hvor hun bare er en brikke. Hun tar et valg i en situasjon som betyr liv eller død for et annet menneske, og det valget betyr like mye som da Arya vred kniven om i sitt første offer. 

I likhet med Arya har Sansa et våpen, men det er ikke et sverd. Årene med traumer har lært henne å lyve på samme måte som Arya dreper uten anger. Og det er noe beregnende og iskaldt ved måten hun lyver på, for hun lager usannhet av sannhet når hun blir bedt om å være det eneste vitnet i saken mot Littlefinger. Det er en slags tvetydighet som ligger til grunn når hun velger å spare korrupte Littlefingers liv, for valget er ikke moralsk - det er Machiavellisk. Hun har blitt en Spiller i Spillet, og velger sine allierte av strategiske årsaker og ikke av tillit. Når hun så går ut av rommet kledd i svarte fjær har hun for alvor trådt ut av skyggen som en helt ny Sansa. Og jeg håper hun har kommet for å bli.



Sansa Stark slik vi har vært vant til å se henne. Hvis du har hatt en dårlig dag, kan du trøste deg med at Sansas har vært verre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits