Et forsvar for skogalven Tauriel

Hobbiten: Smaugs Ødemark har bare gått på kino i en snau måned, men Tolkien-puristene fikk vann på kritikkmølla for lenge siden. Helt siden det kom for en dag at Peter Jackson og co hadde bestemt seg for å inkludere en originalkarakter i de to siste filmene i Hobbiten-franchisen har det vært oppstandelse i Tolkiens trofaste tilhengerskare. Det er selvfølgelig skogalven Tauriel det er snakk om. En kvinnelig alv hvis blotte eksistens har forårsaket en flodbølge av ramaskrik, protester og diskusjoner av ymse slag på internett. Jeg for min del setter stor pris på Tauriels tilstedeværelse i en film fylt til randen med hårete menn.

La det først være sagt at dette på ingen måte er første gang Peter Jackson tar seg friheter med det o'hellige kildematerialet, og med god grunn. La bok være bok og film være film, for film er faktisk en annen måte å drive historiefortelling på. I alle tre Ringenes Herre-filmene hadde Arwen blitt gitt en rolle hun ikke hadde i boka, i To Tårn trodde alle at Aragorn var død gjennom flerfoldige scener, Faramir avviste Ringen med én gang, og i Atter En Konge forteller Elrond Aragorn at Arwen er døende. Og det er bare noen få eksempler på hvordan Jackson har manipulert materialet for å få det til å fungere bedre på film. Riktignok er det risikabelt å introdusere en helt ny karakter i en historie som mange har et sterkt forhold til, men det er heller ikke første gang. Faktisk har Jackson gitt hver enkelt av de tretten dvergene mer identiet enn Tolkien gjorde selv. I boka blir ikke alle dvergene identifisert med navn, og er i tillegg nær identiske både i adferd og fremtoning. Så argumentet om at Tauriel er den eneste originalkarakteren i franchisen faller langt på vei på sin egen urimelighet. Men det er én stor forskjell på henne og dvergene.

Tauriel er kvinne. Og fansens bekymring for at hun umiddelbart ville bli skyflet inn i rollen som love interest for Legolas og, til alt overmål, dvergen Kili, var dermed betimelig. At hennes rolle helt enkelt skulle være å ende opp som en slags gevinst for den sterkeste av de to beilerene var, fullt forståelig, en ekkel tanke for fansen. Og ja, teknisk sett er Tauriel involvert i et slags kjærlighetstriangel med Legolas og Kili. Det er derfor interessant at hun ikke virker spesielt interessert i å delta i denne intrigen selv. Hun refererer til Legolas som "venn" på alvisk mens hun forsøker å overtale ham til å gå imot sin fars ønsker, og behandler han mer som en våpenbror enn som en potensiell partner. Og ikke minst, selv om kong Thranduil avslører at Legolas har mer enn vennskapelige følelser for Tauriel, så blir det aldri sagt noen verdens ting om hva hun ønsker av forholdet til Legolas. Eller Kili, for den saks skyld. 

Det vi derimot vet om Tauriel, er at hun er en framifrå bueskytter og en dyktig kriger og strateg. Og i motsetning til sine alvefrender er hun i stand til å se det store bildet. Til tross for at hun er oppvokst i et lukket alvesamfunn er hun interessert i nyheter utenifra, og når dvergefølget ankommer forstår hun at de er i ferd med å tre inn i en krig som handler om mer enn bare å sikre grensene til Myrkskog. Hennes skjermede eksistens er også med på å forklare hennes interesse for Kili, som mer enn gjerne forteller henne om sine dvergskikker og livet utenfor skogen. Det er slike scener som gjør Tauriels nærvær relevant. Vel, dét, og det faktum at hun er mer interessert i å drepe orker på kunstferdig vis enn å kurtisere kjekke alver med penetrerende blått blikk.

Om Tauriel fortsatt vil unngå å bli en del av et klissete kjærlighetsplot får vi ikke vite før i desember, men ut ifra Smaugs Ødemark å dømme ser Jacksons avgjørelse om å inkludere henne ut til å være tuftet på de beste intensjoner. Hun er kanskje ikke perfekt, men hun representerer et riktig og viktig skritt i retning av bedre representasjon av kvinnelige karakterer i en filmsjanger som er dominert av menn. 

Evangeline Lilly som alven Tauriel i Hobbiten: Smaugs Ødemark.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits