Klasseforskjell - om Dan Stevens og Jessica Brown Findlays karrierevalg etter "Downton Abbey"

Det har skjedd før og det vil skje igjen. En britisk tv-serie blir en braksuksess i USA, og ganske snart kaster Hollywood seg begjærlig over de (inntil da) ukjente skuespillerne. Og samtidig ødelegger de serien som gjorde dem kjente, etter alt å dømme i vanvare. De mener det ikke, men det skjer fordi de unge og sultne skuespillerene blir forhekset av lukrative rolletilbud og lovnader om en glitrende karriere i Hollywood.

Nå har det altså skjedd med Downton Abbey, det fantastiske periodedramaet ført i pennen av Julian Fellowes, og en av ITVs største suksesser noensinne. Etter en ekstremt sterk sesong 1 og 2 begynte det å vakle i sesong 3 da to av seriens hovedpersoner, Lady Sybil Branson (Jessica Brown Findlay) og Matthew Crawley (Dan Stevens) led hver sin dramatiske død og etterlot både Crawley-familien og millioner av tv-seere oppløst i tårer. Og grunnen? Både Findlay og Stevens var blitt fristet av store roller i kostbare amerikanske filmproduksjoner. Om de har blitt forledet av sleipe amerikanske agenter vites ikke, men faktum er at i det øyeblikket de forlot godset i Yorkshire, så falt også Downton Abbey flere hakk ned på kvalitetsstigen. Det er sesong 4 et sørgelig bevis på.

Det er én ting som gjør hele situasjonen ekstra uutholdelig, og det er at Stevens og Findlay med sine uerfarne manus-blikk ikke er i stand til å velge kvalitetsprosjekter når de først skal gjøre sine Hollywood-hoser grønne. Jeg kunne levd bedre med at de forlot Downton Abbey så tidlig som de gjorde hvis de bare hadde kunnet velge gode filmprosjekter. For hva har de egentlig forlatt Downton til fordel for?

Dan Stevens gjør i hvert fall alt han kan for at vi skal glemme den kjekke og rettskafne arvingen Matthew Crawley. Han har nemlig gitt seg i kast med slapstick og vampyrer. Til og med slapstick i kombinasjon med vampyrer. Vampyrkomedien Vamps, hvor han spiller mot Alicia Silverstone og Krysten Ritter, ser ut til å være like intelligent som en pungrotte, og har vel omtrent like mye sex-appeal. Som om ikke det var nok har Stevens også signert på at han skal spille i en Adam Sandler-komedie og den høyst unødvendige oppfølgeren Night at the Museum 3 til neste år. Hjelpes! Et lite lyspunkt er filmen Summer in February som ser helt ok ut. Men hvis han først skal spille en heartthrob som forsøker å kurtisere en vakker ungmø med første verdenskrig som bakteppe, så kunne han like gjerne fortsatt i Downton Abbey.

 

Litt bedre, dog ikke mye, har det gått med Jessica Brown Findlay. Jeg elsket henne som den moderne og politisk oppvakte Lady Sybil, og det er totalt håpløst og urettferdig at hun måtte dø av noe så prosaisk som en svangerskapsforgiftning. Siden avskjeden med Downton Abbey har hun dukket opp i en annen britisk tv-serie, nemlig Labyrinth, som er en filmatisering av en elendig underholdningsroman som spiller på gamle myter og sagn i sør-franske Carcassonne. Fæl serie, men i det minste fikk hun se pen ut i middelalderkjoler. Hun holder seg til periodedramaer, for til neste år skal hun spille i en slags Frankenstein-adaptasjon. Og allerede i februar kommer filmen Winter's Tale som er en slags reise i tid og rom med kjærlighet og reinkarnasjon som sentrale temaer. Og den mannlige hovedrollen spilles av (grøss) Colin Farrell! Det ligger altså ikke an til å bli noe annet enn en klam affære som unge par på Valentines-date sitter bakerst i kinosalen og kliner til. 

 

 

Oppriktig talt, Dan og Jessica, hva var det dere tenkte på da dere brutalt forlot det beste som har skjedd karrierene deres? Det er fortsatt mulig å bøte på skaden, men søte dere, gjør det . Før det er for sent og dere ender opp med å gjøre kjedelige TV-filmer det går femten av på dusinet. Vær så snill.

 

 

Jeg klaget min nød da Sybil døde.
Og Charlotte skrev en utmerket refs da Matthew døde. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits