Ice ice, baby!

I dag var det tid for en kjkkeneksersis som jeg har gruet meg til lenge, nemlig avise fryseren som gjennom fire r egenhendig har klart starte en ny istid. Etter ha lukket ynene for det i hvertfall halvannet r var det n vanskelig se forbi det faktum at det n kun var plass til fire erter der inne, og da mener jeg n i hver skuff. Siuasjonen tilsia det smertefullt uungelige: isen mtte fjernes hvis jeg skulle ha noe hp om noensinne bruke fryseren igjen!

Jeg har aldri aviset en fryser fr, derfor gikk jeg rett til google for finne den beste mten gjre det p. Og google var enstemmig: sett kjeler med varmt vann inn i fryseren og la snen og isen tine. En god id som for meg dessverre bare var semi-gjennomfrbar. Kjleskapet mitt er nemlig bygget inn i kjkkenet mitt, noe som gjr at fryserdra ikke kan pnes nok til at jeg fr tatt ut skuffene. Topp! Lsningen ble derfor lure inn litt varmt vann i sm beholderemens jeg skrapte is med dertil egnet redskap, i mitt tilfelle en plastsleiv fra ikea. Jeg var klar til begynne.

De frste ti minuttene gikk med til tmme fryseren for matvarer jeg ikke kunne huske for mitt bare liv at jeg noensinne hadde lagt der. Kjttboller og pitabrd fra en annen tid dukket opp sammen med halvfulle poser med spinat og wokgrnnsaker. Alt var frosset fast p infamt vis i bde kjleelementer og omtrent 30 lag med beinhard stl-is. Samtlige fremmedelementer mtte hakkes ls, og da alt som jeg ans for vre uspiselig var kastet (som var omtrent 95 % av innholdet), var jeg klar til begynne p selve jobben. Til tross for en tidkrevende innledende runde var jeg ved godt mot. Jeg trodde naivt at hele operasjonen skulle ta ca 45 minutter selv om det var nok sn og is i fryseboksen til preparere OL-lypene i Sotsji. Det. Gjorde. Det. Ikke.

For en episk drittjobb det viste seg vre!

Jeg hakket, skrapte og byttet vann i beholderene til det nesten svartnet for meg uten at jeg s noen nevneverdig forskjell. I tillegg begynte hele kjleskapet avgi en underlig lyd. Det var en slags langsom skraping, som om fryseren vrengte seg i smerte over bli brutalt adskilt fra all isen den flittig hadde spart opp gjennom flere r. Mor ble konsultert p telefonen, og vi ble enige om at det sikkert var helt normalt. Det er i det minste ingenting som tyder p noe annet.

Etter en time inns jeg at tyngre skyts mtte til, og hentet hrfneren. Jeg s for meg at den varme luften skulle skjre gjennom isen som om det var smr. Det skjedde ikke. I stedet fikk isen en svrt pen glasert overflate som var dobbelt s hard hakke ls. Note to self: Aldri bruk hrfneren til noe annet enn trke hret med.

Etter to timer kom omsider vendepunktet. Da fikk jeg ls en isklump p strrelse med isfjellet som senket Titanic, og jeg kunne se fryseelementene igjen for frste gang p tre r. Etter tre timer ga jeg opp. Da var det bare en liten isbit igjen, men den var til gjengjeld svrt interessert i leve videre i fryseboksen min. Det fikk den. Jeg kaller den Vanilla Ice.

S fikk dette kjkkentraumet, om ikke en lykkelig, s i det minste en tilfredsstillende slutt. Og det er heldivis lenge til neste gang.



n kommentar

Janne Brovold

14.11.2013 kl.12:43

Du skulle sett hvordan jeg sitter og nikker gjenkjennende til dette innlegget! Med et (heldigvis) frittstende fryseskap, som vi har eid i 7 r, var tiden inne for mitt livs frste avriming av fryseren n i hst. Seansen fant sted tre dager fr rets halve elg skulle ankomme.

Avriming er imidlertid ikke rett ord; vi snakker nedtining i noe som fltes som antarktiske dimensjoner. Prosessen tok en hel dag, og det med stadig utskiftning av kasseroller med kokende vann plassert p ulike niver i skapet!

Burde jeg gjort det fr? Ja, uten tvil. Har min mor nevnt det for meg de siste tre rene, i forbindelse med vr rlige "male-karbonadedeig-og-pakke-kjtt-seanse"? Ja, det har hun visst. Har hun hatt rett? Ja, og det er kanskje det mest irriterende av alt ;)

Men du verden, s ryddig, romslig og fint det ble etterp. Et par elgsteiker fra 2006 ble i et hndgrep forvandlet til hundemat (takk og lov for robust bikkje), halvfulle poser med frossengrnnsaker og halvspiste isbokser fra 2009 ble donert til renovasjonsselskapet og 8 liter smeltevann ble helt i vasken. At jeg kjenner til mengden smeltevann skyldes en ingenirskade: man m mle og dokumentere. Og n - n er fryseren full av mat som ikke har gtt ut p dato, hovedsakelig store mengder merket "elg 2013". Om 4-5 r ser jeg ikke bort fra at noe av den er der fremdeles. Vi fr bare hpe bikkja fremdeles er av den hardfre sorten...

indiehjerte

15.11.2013 kl.09:26

Janne Brovold: Hahaha. Jeg skjnner n at mitt avisningshelvete var for peantter regne sammenlignet med ditt. Nr arbeidet omfatter et frittstende fryseskap som skal romme en HALV ELG, s snakker vi brutal og episk drittjobb av astronomiske proporsjoner. Jeg fler virkelig med deg. Virkelig. Og ja, man har lrt viktigheten av avise fryseren med jevne mellomrom p den vanskelige og kjipe mten. Og selvflgelig er det noe mdrene vre hadde kunnet fortelle oss p forhnd. Noe det gjorde. Og ja, det er fryktelig irriterende.

Det er for vrig godt hre at bikkja fortsatt lever.

Tusen takk for en kommentar som overgikk mitt opprinnelige innlegg i bde innhold og underholdningsverdi. Dagen min lftet seg flere hakk da jeg leste dette :)

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

30, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis. Kontakt: idabren@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits