Å stemme, stemmer, stemte, har stemt!

Jeg synes det er viktig å stemme. Men jeg synes også at det er skikkelig stas å stemme! Og det har jeg gjort i dag.

En lang valgkamp er nå inne i sine siste timer. Jeg har opplevd den som vekselvis interessant, engasjerende og svært frustrerende. Jeg har slukt NRKs valgkampsendinger rått og skydd TV2s dekning med Oddvar Stenstrøm i spissen som pesten. Jeg har også konsultert alskens valgomater på internett, ikke for å få hjelp til å finne ut hvilket parti jeg skulle stemme på, men for å få bekreftet at jeg har rett. For jeg trenger hverken valgkamp eller valgomater til å hjelpe meg å velge rett parti - dét er nemlig et verdivalg jeg har gjort for lenge siden. Da var det også lite representanten fra Venstre kunne gjøre da han i et anfall av tankeløshet stilte seg i veien for meg for å gi meg en pamflett da jeg løp til bussen med nøkler og mobiltelefon i den ene hånda og et knekkebrød i den andre.

Jeg har altså bestemt meg i god tid før valget. Likevel venter jeg alltid til de to valgdagene kommer med å stemme, med mindre jeg vet at jeg kommer til å være bortreist på det aktuelle tidspunktet. Og det er fordi jeg synes det er så innmari hyggelig å gå til urnene sammen med alle de fine Sagene-folka, og lage en aldri så liten happening av det hele. Det er rett og slett en liten seremoni som starter med målrettet gange mot Sagene samfunnshus. Jeg er iført et nøye utvalgt antrekk uten en spor av blått i seg, så ingen skal tro at jeg sympatiserer med den siden av den politiske skalaen. Det eneste synlige vitnesbyrdet om mine politiske sympatier er mine rødlakkerte negler som lyser mot den hyggelige valgfunksjonæren som tar meg i hånda og viser vei inn i valglokalet. Jeg nikker blidt til de ulike partienes bydelsrepresentanter som ønsker meg godt valg og forsøker å prakke på meg listene til sine respektive partier, noe jeg høflig ignorerer fordi jeg foretrekker å plukke min egen liste inne i avlukket. I køen hilser jeg til høyre og venstre på andre Sagene-beboere som har møtt frem, helt til det er min tur å gå inn bak gardina og gjøre min borgerplikt. Så kan jeg slippe stemmeseddelen min ned i urna og rusle hjem med en følelse av å ha gjort noe viktig. Jeg er stolt av å kunne utøve den rettigheten som så mange har kjempet for at jeg skal ha, og som jeg på ingen måte tar for gitt, og jeg er stolt over å være med på å bestemme hvilken retning landet skal ta de neste fire årene

Det blir spennende i morgen kveld. Selv om det nok ikke blir folka mine som tar seieren hjem denne gangen. 

Godt valg!

Foto: Stortinget.no

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits