Oslosommer

Når solen titter frem, termometeret viser mer enn 20 varmegrader, og folk forflytter seg til byens parker for å slikke sårt etterlengtet sol. Når det er solbrente skuldre, kubbespill og engangsgriller som etterlater svidde rektangler i gresset så lang øyet kan se, og grillukta ligger som et tykt teppe fra Vålerenga i øst til Frogner i vest.

Når fellesferien trekker byens borgere ut av Oslo, og de plasserer seg i køer ved innsjekkingsskranker og ferjekaier for å jakte på solens annensteds. Når de så etterlater seg et tomrom i byen som de gjenværende osloborgerene gjerne utnytter, for eksempel ved å gå på museer nesten helt i fred med unntak av enkelte utenlandske turister. Og når jenta med den blonde hestehalen i gavebutikken på Munchmuseet snakker engelsk til meg fordi de eneste andre kundene hun har hatt den dagen var fra Tyskland og Japan.

Når man fråtser i jordbær som om livet var avhengig av det fordi kurvene plutselig bare koster 20 kroner stykket på Stortorget, og det derfor ville være galskap å ikke kjøpe to på én gang. Og når man plutselig begynner å bli fin på hva slags is man vil ha fordi ingen tross alt lager bedre is enn gelato-baren La Dolce Vita i Prinsens gate.

Når man gjentatte ganger gleder seg over at det nesten ikke finnes mygg innenfor Ring 3.

Når det er tettere mellom vielsene i Sagene kirke på lørdager enn det er mellom tribaltatoveringene på Huk.

Når problemstillingen "er det greit å gå i butikken med bar overkropp" blir hyppig diskutert i vennegjengen fordi den nok en gang har aktualisert seg i kassen på Rimi og noen har følt seg utilpass. Og når et annet populært tema er hvor i byen den billigste utepilsen og den mest solrike uteserveringen er.

Når svalene flyr høyt over Myraløkka og man vet at det blir fint vær i morgen også.

Når man triller nedover Thorvald Meyers gate på bysykkel med vinden i håret og kjoleskjørtet flagrende rundt nakne legger mens man tenker at den motvinden faktisk ikke er noe kald i det hele tatt. Den er bare mild og sval.

Når det er så varmt om natten at man må sette vinduet på vidt gap, og man nesten føler at man er med på naboens Carola-nachspiel fordi han har følt behov for å lufte akkurat like mye.

Når man sitter på et parkpledd marinert i solkrem og nekter og gå inn selv om himmelen plutselig begynner å skye til. Men når man likevel gjør det fordi regnet plasker ned fem minutter senere, og alle de andre parkgjengerene fikk det like travelt som deg. 

Da er det sommer i Oslo.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits