I krig og kjærlighet - om BBCs adaptasjon av "Birdsong"

Det er sommer og tradisjonen tro byr NRK på BBC-produserte kostymedramaer i helgene. I kveld avluttes miniserien Birdsong, en adaptasjon av Sebastian Faulks' populære roman ved samme navn. Helt siden boka utkom i 1993 har det nesten vært et folkekrav i Storbritannia at den skulle filmatiseres. Det tok nesten 20 år før det skjedde, men i 2012 fikk Birdsong endelig sin etterlengtede premiere, riktignok på tv-skjermen og ikke på kinolerretet. At Hollywood ikke fikk kloa i dette manuset var et lykketreff, for BBCs format kler Faulks historie svært godt.

Nord-Frankrike 1916. Stephen Wraysford (Eddie Redmayne) står oppi alle ødeleggelsene, galskapen og kaoset som er vestfronten under 1. verdenskrig. Han har på seg en slitt uniform og en bulkete metallhjelm, og blikket hans er fjernt og tomt, som om han allerede er død. Han er et skall, et menneske som utelukkende lever på gamle minner mens skyttergravskrigen raser rundt ham. Mye av serien foregår nettopp her - i skyttergravene der mesteparten av krigen ble utkjempet. Vi følger Wraysford gjennom noe som fortoner seg som et helvete innenfor helvete - i underjordiske ganger hvor strategier diskuteres og hvor uhelbredelige sår forsøksvis leges, stort sett til ingen nytte. Det er tårer og fortvilelse over daglige tap av venner og allierte. Og hele tiden er Wraysfords tanker annensteds. 

Amiens 1910. Landskapet er grønt, frodig og levende. Til stede er mennesker i vakre klær som drikker te i en hage utenfor et herskapshus. Stephen Wraysford er her også, men uten uniformen, hjelmen og det tomme blikket. Han er ung, både i år og erfaringer, og han er innlosjert hos en fabrikkeier og hans vakre kone, Isabelle (Clémence Poésy) som på sin side føler seg fanget i et kjærlighetsløst ekteskap. Full av ungdommelig naivitet innleder Stephen et forhold til Isabelle, og de bestemmer seg for å rømme sammen. Det er disse minnene Stephen lever på når han sitter skitten, kald og såret i de underjordiske gangene under slagmarken seks år senere, og forsøker å forstå hva som egentlig skjedde.

Eddie Redmayne er strålende i rollen som den introverte helten Stephen Wraysford. Han tilfører serien både livsglede og melankoli, lidenskap og fortvilelse, og er selve hjertet i historien. Mens han blir mer og mer levende i scenene fra Amiens, er det det motsatte som skjer på slagmarken. Redmayne formidler Stephens apati og resignasjon med få ansiktsuttrykk og enda ferre ord, men med stor overbevisning. Clémence Poésy er også god som Isabelle. Hun sier svært lite, men likevel mye med sine store øyne og uttrykksfulle ansikt. Det er dessuten en kledelig, nesten aristokratisk eleganse ved deres interaksjon der de graviterer imot hverandre drevet av lidenskap. Rolletolkningene er sterke og overbevisende, og bidrar til å løfte spenningskurven til nye høyder.

Mye av seriens suksess på tilskrives manusforfatter Abi Morgan. Både Shame, The Iron Lady og det strålende BBC-dramaet The Hour har tidligere kommet fra hennes kyndige hånd, og Birdsong har fått den samme profesjonelle behandlingen. Hun har gjort et effektivt grep i å la handlingen alternere mellom slagmarken og kjærlighetshistorien i Amiens i stedet for å fortelle historien kronologisk slik romanen gjør. Slik skaper hun er nervepirrende kontrast mellom de to settingene, og krigsscene bidrar dessuten til at intensiteten og spenningen i kjærlighetshistorien øker. Den sparsomme dialogen er også en effektiv spenningsbygger, for betydningen av hvert eneste ord som veksles i Amiens øker når vi samtidig får vite hva fremtiden har i vente for Stephen. Med subtile virkemidler greier altså Morgan å puste liv i en ganske uoriginal kjærlighetshistorie. Der Hollywood ville skrudd opp, toner nemlig Morgan ned. Ved å spille på subtilitet og detaljer har hun tilført Birdsong uendelig mye mer enn hva et millionbudsjett i Hollywood ville gjort. Scenene ved fronten er gode fordi man har unngått de store, episke slagscenene, og kjærlighetshistorien er god fordi den er usentimental og realistisk fremstilt. 

Birdsong er en svært velskrevet og velspilt adaptasjon av Sebastian Faulks' moderne klassiker. Den er en nedtonet og elegisk fremstilling av et av de mørkeste kapitlene i Europas historie, men også et drama om kjærlighet, lidenskap og fortvilelsen som oppstår når livet er på sitt mest skjebnetunge. 



Eddie Redmayne som Stephen Wraysford og Clémence Poésy som Isabelle Azaire i Birdsong.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits