Livet langs den 37. breddegrad - om "Kaptein Grants Barn" av Jules Verne

Stakkars Jules Verne. Han har ikke alltid fått like god behandling av norske oversettere. Hans eventyrlige historier har flere ganger blitt forkortet til det ugjenkjennelige og utgitt som "ungdomsbøker". Det er en fornærmelse både mot Jules Verne selv, men også mot ungdommene som åpenbart ikke ble vurdert som litterært oppegående nok til å fordøye en Verne-roman i sin helhet. Fy skam. Nå, nesten 150 år etter at den først ble utgitt, får Kaptein Grants Barn sin oppreisning i form av en flunkende ny oversettelse som ikke kutter ut noesomhelst av den strabasiøse reisen jorden rundt langs den 27. breddegrad. I tillegg får leseren hvile blikket på samtlige av de 175 originalillustrasjonene som Verne selv var med på å tilrettelegge. Resultatet er en 700 sider lang praktbok som yter Vernes tekst den rettferdigheten den fortjener.

Historien begynner på kysten av Skottland  hvor mannskapet på skipet Duncan finner en kryptisk flaskepost i magen på en hai. Flaskeposten inneholder et delvis utvasket brev som indikerer at kaptein Grant og hans skip Britannia, som forsvant på sjøen to år tidligere, har gått ned utenfor Chile ved den 37. breddegrad. Duncans eier, Lord Glenarvan, setter derfor umiddelbart kurs mot Kapp Horn sammen med sin kone Helena, kaptein Grants morløse barn Mary og Robert, samt den distré vitenskapsmannen og georgrafen Paganel. I deres bestrebelser på å finne og redde Kaptein Grant må de bryne seg på naturkatastrofer i Andesfjellene, hevngjerrige straffanger i Australia og menneskeetende maorier på New Zealand. Den 37. breddegrad saumfares, men hvor i all verden er kaptein Grant blitt av?

Kaptein Grants Barn er den femte boken i en serie på hele 54 romaner kjent som "Ekstraordinære reiser", Vernes sjarmøretappe som forfatter. Mange har nok hørt om Jorden Rundt på 80 Dager (1873), samt den ikoniske karakteren kaptein Nemo og hans undervannsfartøy Nautilus som dukker opp i flere av hans romaner, deriblant En Verdensomseiling Under Havet (1869). Kaptein Nemo figurerer riktignok ikke i Kaptein Grants Barn, men det gjør derimot andre karakterer som Verne selv likte så godt at han tok med seg inn i senere romaner. Til tross for at Verne skapte flere underfundige, sympatiske og interessate karakterer, så var ikke karakterutvikling noe han vektla i særlig grad. Hans hovedanliggende som forfatter var å skape spennende og informative historier med historie, vitenskap og geografi som tema, noe som i aller høyeste grad skinner igjennom i Kaptein Grants Barn. På reisen langs den 37. breddegrad får leseren lære om kontinentenes historie, geografi og dyreliv av vitenskapsmannen Paganel. Ved å sende ham med på reisen, sikrer Verne seg et talerør for de mange geografiske utbroderingene i historien. Han blir både sine reisefellers og leserens reiseleder.

Vernes roman er ingen komplisert historie med mange lag. I stedet er det en medrivende historie hvor fremdriften og spenningen ligger i om Lord Glenarvan og hans medsammensvorne klarer å deschiffrere budskapet i flaskeposten korrekt. Og når man holdes i ånde i nær 700 sider, så er det vanskelig å forstå hvorfor denne romanen noensinne ble forkortet. Man fortsetter å lese rett og slett fordi man er så uutholdelig nysgjerrig på hvordan det går. Kaptein Grants Barn er en reiseroman god som noen, som en slags Lonely Planet for det nittende århundret.



2 kommentarer

Holgerson

28.09.2013 kl.19:10

Bedre sent enn aldri. De engelske oversettelsene var i sin tid visstnok enda verre enn de norske. Ikke rart at HG Wells uttalte om Verne at han var "unable to write his way out of wet paper bag" når han kun hadde de amputerte oversettelsene å forholde seg til. Riktignok var Wells en bedre forfatter, men så dårlig var ikke Verne.

Nå når Kaptein Grants barn har kommet i sin helhet, skulle jeg gjerne sett følgende titler av Verne som fikk en tilsvarende behandling:

Fem uker i ballong

Reisen til jordens indre

En verdensomseiling under havet

Jorden rundt på 80 dager

Den hemmelighetsfulle øya

Tsarens kurér

En reise gjennom solsystemet

(Har ikke glemt Reisen til månen, jeg liker bare ikke boka.)

indiehjerte

01.10.2013 kl.21:01

Holgerson: Ja, stakkars Verne har fått mye dårlig behandling når det gjelder oversettelser. Godt at han endelig ser ut til å få sin oppreising. Jeg ønsker meg også flere gode Verne-oversettelser, og du nevner flere interessante titler. Jeg venter i spenning :)

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits