"Oz the Great and Powerful" (2013) - nesten magisk

Spiderman-regissr Sam Raimi beveger seg ut p tynn is n. Med Oz the Great and Powerful tolker han flere av Oz-forfatter L. Frank Baums tekster, og forsker gi oss historien forut for begivenhetene som finner sted i Victor Flemings hyt elskede The Wizard of Oz fra 1939. Han beveger seg dessuten inn i et visuelt landskap som oser av Tim Burton-estetikk. Mye er alts lnt nr Raimi bestreber seg p skape en moderne klassiker. Og han lykkes bare halvveis.

Vi er i mellomkrigstidens Kansas. Oscar "Oz" Diggs (James Franco) er en karismatisk sjarlatan med et godt ye til damene og en drm om bli en slags krysning mellom Harry Houdini og Thomas Edison. Han er tryllekunstner ved et omreisende sirkus, og har et hyt forbruk av kvinnelige assistenter som han sjarmerer med spilledser og dramatiske familiehistorier. Etter ha sjarmert n kvinne for mye, rmmer han i en luftballong og transporteres til det magiske landet Oz via en hissig tornado. Her blir han umiddelbart satt til oppfylle en profeti om at en mektig trollmann som brer verdenens navn skal komme og redde Oz' folk fra den Onde Heksa. Den gode heksa Theodora (Mila Kunis), som er den frste han mter i Oz, tror nemlig at han er den sagnomsuste trollmannen. Ssteren Evanora (Rachel Weisz) er mer skeptisk, og Oz selv er heller ikke overbevist om at han er den bebudede redningsmannen. Blendet av landets rikdommer og lftet om at tronen skal bli hans, gr han med p gjre et forsk likevel.

Siden Raimis film er produsert av Disney, og siden Warner Brothers fortsatt sitter p rettighetene til originalen, s forekommer kun sporadiske referanser til Flemings film fra 1939. Borte er Dorothy, rubinskoene, lven, blikkmannen og fugleskremslet. Tilbake str trollmannen, heksene og den gule mursteinsstien. Vi er riktignok langt fra Kansas, men det originale Oz-universet virker litt utvannet i Raimis film. Nevnte mursteinssti skal imidlertid behrig begs gjennom de drye to timene filmen varer, og vi flger den antatte trollmannens reise gjennom velkjente steder som Smaragdbyen, Porselenslandsbyen og Den Mrke Skogen. Som flgesvenner i jakten p den onde heksa, har han det obligatoriske snakkende Disney-dyret Finley (Zach Braff) og en levende porselensdokke (Joey King). Etter hvert slutter den tredje av heksesstrene, Glinda (Michelle Williams), seg til reiseflget, og Oz fr hendene fulle med finne ut hvem som er gode, hvem som er onde, og ikke minst hvor god han selv egentlig er.

Raimis' Oz er en visuell triumf. Filmen er et Tim Burton-inspirert fyrverkeri i rdt, gult og grnt, og hvor enn vr hovedperson snur seg, blir han mtt av sublime landskap drapert i solsikker og pioner, krystallklare bekker og strlende palasser. Smaragdbyen gnistrer og Porselensbyen er vever. Oz er et land hvor til og med det stygge er vakkert. Men som alltid er det ikke nok med bare et pent ytre.

Hvor god man liker Oz the Great and Powerful er, har en sterk sammenheng med hvor godt man liker Franco-faktoren. James Franco er ptakelig sleip som Oz, men et skjevt smil og en tvetydig sjarme som gjr at man aldri helt vet hvor man har ham. Han trekker blomsterbuketter ut av skjorteermet i det ene yeblikket, mens han forsker vri seg unna romanser som han selv har satt i gang i det neste yeblikket. Men mesteparten av tiden fremstr han smtt uinspirert, og ender opp med fremst akkurat litt for usympatisk. Visstnok takket bde Robert Downey Jr og Johnny Depp nei til rollen som Oz. Det er synd, for begge disse hadde nok kunnet tilfrt karakteren mer dybde og troverdighet. Og ikke minst en uovertruffen karisma som Franco dessverre mangler i sin tolking av Oz.

Castingen av de tre heksene er god p papiret, men fremstr som en smule shizofren nr det viser seg at de ogs er sstre. For de er s hinsides ulike. Rachel Weisz gjr alltid en solid figur, og er god som den lunefulle Evanora. Men s er hun s gjennomfrt engelsk at ethvert slektskap med de andre to heksene umiddelbart (og ndvendigvis) betviles. Mila Kunis, som viste fine takter med Black Swan fra 2010, har en stri trn som den yngste heksa, og ender opp med lene seg mye p effekten av sine store uttrykksfulle yne. Srlig nr disse fylles opp med trer. Michelle Williams, p sin side, har for lengst bevist at hun er en strlende skuespillerinne. Likevel slr hun meg som et noe merkelig valg til rollen som den helgen-snille Glinda. Hun gis lite spille p, og later til ha sin fulle hyre med leve ut sin indre prinsessedrm ifrt hvit sateng, paljetter, fjr og en slags Art Deco-krone. Alle de tre heksene sliter med n skikkelig frem til sitt publikum, men deres iboende skuespillerkvaliteter hindrer dem i falle fullstendig igjennom. Intensjonene er helt sikkert gode, men alle tre stivner nok litt i mte med en greenscreen.

Oz the Great and Powerful har en tittel som brer lovnader om noe stor. Resultatet er bde inntagende og vakkert, men lider under mangelen av dybde. Skuespillerne leverer under par av hva de er gode for, og den gule mursteinsstien virker til tider litt for lang. Selv om det visuelle er blendene, s ble jeg bare semi-fortryllet.

Denne teksten ble frst publisert p Filmamasoner.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits