Afresh, afresh, afresh! - om Philip Larkin og våren som aldri kommer

Jeg føler meg forrådt. Og det er fordi mars per definisjon er en VÅRmåned. Hvor er våren min? Jeg drømmer om dryppende takrenner, bar asfalt og krokus langs husveggene. Jeg vil ha fuglekvitter og solskinn, Converse-sko og tynne jakker. Og jeg vil pakke vekk vanter og ullsokker. I stedet må jeg fortsatt tylle kroppen inn i strømper, skjerf og gensere med lange ermer. Og kraven på jakka må brettes godt opp før jeg går ut om morgenen fordi det BLÅSER som en motherfucker.

Kjære Værguder. Nå som det snart er april, så er det på tide å tenke nytt. Jeg gir dere tid til over påske med å komme opp med gåsunger, hestehov, smeltende snø og gnistrende solskinn. Etter en lang og kald vinter skylder dere oss intet mindre.

I mellomtiden tyr jeg til den engelske forfatteren og poeten Philip Larkin for litt sårt tiltrengt vårstemning. Hans poesi er sterkt influert av forfattere som W. H. Auden, T. S. Eliot og W. B. Yeats, og er ofte refleksjoner over tap, sorg og "vanlige mennesker i vanlige øyeblikk". Diktene hans er gjerne svært strukturerte, og fulle av metaforer knyttet til natur og modernisme. I 1967 skrev han diktet "The Trees", en meditasjon over våren og trærnes sirkulære livsløp. Gjennomgående temaer i diktet er gjenfødelse, udødelighet, og tidens effekt på mennesket og naturen. Trærnes liv sammenlignes med et menneskelig livsløp, men de har et helt spesielt privilegium. Mens mennesker eldes og dør, "gjenfødes" trærne hver vår og er unge igjen og igjen. Det finnes knapt en finere hyllest til våren enn Larkins dikt.

Kjære Vår. Det er på høy tid å ta et hint! Kom, kom! Jeg lover at du skal bli varmt tatt imot.

 

--The Trees--

The trees are coming into leaf
Like something almost being said;
The recent buds relax and spread
Their greenness is a kind of grief.

Is it that they are born again
And we grow old? No, they die too,
Their yearly trick of looking new
Is written down in rings of grain.

Yet still the unresting castles thresh
In fullgrown thickness every May.
Last year is dead, they seem to say,
Being afresh, afresh, afresh.

Slik skal våren se ut! Bildet er for øvrig tatt i St. Stephen's Green i Dublin. I mai!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits