Så mye å lese, så lite tid!

Jeg er en Leser. Og det stopper ikke med at jeg i snitt fortærer 30 bøker i året. Jeg er nemlig av typen som gjerne vil hevde meg i enhver diskusjon, og da helst ikke på sviktende grunnlag. Dette innebærer at jeg med tiden har klart å pådra meg et utall rutiner i livet mitt, alle for å dekke mitt enorme informasjonsbehov. Og ja, tiden flyr! For det er mye jeg skal igjennom i løpet av en uke.

Nettaviser er en absolutt nødvendighet. Når det gjelder nyhetsstoff er favorittene Aftenposten og engelske The Guardian. Her får jeg grundig journalistikk og gjerne noen fiffige analyser. The Guardian er dessuten gode på det som ligger mitt hjerte nærmest, nemlig kulturstoff. På The Guardians nettsider finner man dessuten noe så sjeldent som kommentarfelt med veloppdragne hobbydebattanter. Det finnes selvfølgelig kvasi-revolusjonære nepeskrell der også, men jeg har et bestemt inntrykk av at de fleste av dem oppfører seg forholdsvis pent. Når det er sagt, så er jeg ikke snauere enn at jeg farer over de norske tabloidene også. Det må liksom til. Og ja, det hender at jeg klikker meg inn på "kulturnyheter" som tar for seg Brangelinas siste feriedestinasjon, samt hvilken kjendis som har skilt seg i det siste. For man må jo balansere intelligensiaen med lavterskel, må man ikke? Og er det smart kulturstoff jeg vil ha, så tyr jeg til nettsidene til The New Yorker. Deres feature-journalistikk er uovertruffen, og de mestrer kunststykket å balansere det smarte med det morsomme. Og nederst på siden har de et puslespill hvor man kan pusle historiske forsider i tre forskjellige vanskelighetsgrader. Det har klippet min produktivitet i to ved mer enn én anledning. Nettavisrunden min avsluttes ofte med satiresirkuset The Onion, daglig leverandør av overskrifter som setter mediebildet i skrått perspektiv, og som får meg til å le. Og skulle jeg enda ikke være fornøyd, så er The Telegraph og New York Times greie å ty til.

I helgen er det papiraviser som gjelder. Jeg må ha Morgenbladet på fredager og bruker som regel en uke på å lese det. Det er nesten avskrekkende teksttungt, men veldig, veldig bra. Jeg liker bok- og plateanmeldelsene deres. Dagbladet på lørdag er en guilty pleasure på grunn av Magasinet, som jeg synes har blitt bedre med årene. Spalten "Bokettersynet" er en must-read, og restuarantanmeldelsene leses med glød og engasjement, dog helst ikke på tom mage.

Og magasiner. Jeg elsker magasiner! Da jeg var yngre leste jeg Mojo for å bygge musikk-kred og dyrke min indre hipster, noe jeg sluttet med for noen år siden. Musikkstoff får jeg i stedet gjennom Pitchfork og kulturmagasiner generelt. Favoritten er Aftenposten K som dekker de fleste deler av kulturfeltet. Dyptpløyende reportasjer om Edvard Munch, fotografi, russiske forfattere og det siste fra indie-scenen står alltid høyt i kurs, og er akkurat passe åndssnobbete. Det litterære tidsskriftet Bokvennen er jeg ogå glad i, men det byr nok mer på bryning enn på underholdning. Og av og til vil man jo bare underholdes. Det tenker jeg hver gang jeg blar i to måneder gamle moteblader hos frisøren.

Og bøkene? De leses både på papir og Kindle, og katalogiseres på deilig pedantisk vis på Librarything.com.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits