Virtuosenes hvile - om Poets' Corner i Westminster Abbey

Å komme inn i Londons Westminster Abbey er ikke bare en fin måte å unnslippe surt engelsk vinterregn på, det er også en storslått kulturell opplevelse. På en mandag i februar er opplevelsen dessuten fullstendig fri for langdryge køer. Så snart jeg hadde passert den hyggelige veskekontrollerende vakten i døra (som lurte på hvorfor jeg ikke hadde noe sjokolade i veska), så åpenbarte det seg et drøyt 800 år gammelt kirkerom av episke proposjoner. Det et prakteksemplar av gotisk middelalderarkitektur, og et minnesmerke for kongelige, adelige, oppdagere, vitenskapsmenn og kulturpersonligheter. I Westminster Abbey er man i selskap med konger og dronninger, Isaac Newton og Den Ukjente Soldat. Synet av Dronning Elizabeth I's sarkofag er gåsehudfremkallende. Men selve juvelen befinner seg i det sørlige sideskipet, nemlig Poets' Corner.

Man blir umiddelbart grepet av ærefrykt. For der ligger de, side ved side, minnesmerkene til britenes største kulturelle virtuoser. De er forfattere, poeter og komponister som alle har bidratt betydelig til den britiske kulturhistorien. Geoffrey Chaucer var den første poeten til å bli begravet i Poets' Corner i 1400, men da i kraft av at han bodde på kirkens område og var ansatt som leder for bibeloversetterne. Siden har mange kommet til. Blant forfatterene som er begravet her er Robert Browning, Rudyard Kipling og Charles Dickens. Sistnevntes grav er av spesiell interesse. Med sin skarpe penn var Dickens en satiriker, et talerør for samfunnets vanskeligstile, og sterk motstander av undertrykkelse og slaveri. Snart 150 år etter hans død bekranses derfor graven på hans dødsdag, i respekt og takknemlighet. Thomas Hardy er også begravet i Poets' Corner. Men etter forfatterens eget ønske er hjertet hans begravet i Stinsford, ved siden av hans kone Emma. 

Mange forfattere og poeter som er begravet andre steder har også fått sine minnesmerker i Poets' Corner. Blant disse er William Shakespeare, Brontë-søstrene, Jane Austen, William Wordsworth, TS Eliot og Oscar Wilde, for å nevne noen. Sammen danner de et slags litteraturens mausoleum i den søndre delen av Westminster Abbey. Og flere kommer til. Den siste som har fått et minnesmerke i Poets' Corner er poeten Ted Hughes i 2011. Og i november i år vil det bli avduket et minnesmerke for CS Lewis på 50-årsdagen for hans død. 

Det aller fineste med minnesmerkene i Poets' Corner er at de bærer inskripsjoner med korte utdrag fra forfatterenes egne verker. De er som små epiloger til deres liv, som om forfatterene selv har fått oppsummere hvordan de har levd. Og ingen oppsummerer livene til britenes største nasjonalskatter enn dem selv:

Lewis Carroll:
Is all our life then, but a dream.

Dylan Thomas:
Time held me green and dying. Though I sang in my chains like the sea.

George Eliot (Mary Ann Evans):
The first condition of human goodness is something to love, the second something to reverence.

DH Lawrence:
Homo sum! The adventurer!

Lord Byron:
But there is that within me which shall tire. Torture and time, and breathe when I expire.

Emily, Charlotte og Anne Brontë:
With courage to endure.

Ted Hughes:
So we found the end of our journey. So we stood, alive in the river of light. Among the creatures of light, creatures of light.

TS Eliot:
The communication of the dead is tounged with fire beyond the language of the living.

WH Auden:
In the prison of his days, teach the free man how to praise. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits