Krig og Fred på Fagerborg - om "Halvbroren" på NRK

NRK svarer på tiltale. I går var jeg blant de drøye én million nordmennene som benket seg for å se de to første episodene av Halvbroren, en serie i åtte deler basert på Lars Saabye Christensens roman fra 2001. Etter en lang, grå høst med heftig debatt må det være deilig for NRKs hardt prøvede dramaavdeling å endelig kunne sole seg i glansen av en serie som, ut ifra de to første episodene å dømme, virkelig fortjener en plass i beste sendetid. Og det satses friskt. Med et budsjett på 67 millioner kroner, har NRK Drama gitt seg i kast med en roman som er premiert med Nordisk Råds Litteraturpris og som mange nordmenn har et sterkt forhold til. For en fallhøyde!

I en leilighet på Fagerborg bor tre generasjoner med enslige Jebsen-kvinner, Vera (Mariann Hole), Boletta (Marianne Nielsen) og Den Gamle (Ghita Nørby). Det er hos dem historien starter, på frigjøringsdagen i 1945. Unge Vera voldtas på sitt eget tørkeloft, og sønnen Fred blir resultatet. Noen år senere møter Vera Arnold Nilsen (Jon Øigarden), en bråkjekk nordlending som sjarmerer henne med en gul Buick, nylonsstrømer, dollarglis og standhaftig kurtise. Vera og Arnold blir gift, Barnum blir født, og det vanskelige forholdet mellom de to halvbrødrene former de neste tiårene av deres liv. Helt til Fred forsvinner sporløst i 1966. Mange år senere forsøker den voksne Barnum (Nicolai Cleve Brock) å forstå hva som egentlig skjedde under oppveksten på Fagerborg, og hvorfor Fred forsvant.

Det enorme budsjettet kommer tydelig til uttrykk i produksjonen, for her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Oslo og Fagerborg på 40-, 50-, og 60-tallet er gjenskapt med sylskarp historisk presisjon, og de fleste scenene er hyllet inn i en kledelig vintage-preget lyssetting. I tillegg har regissør Per-Olav Sørensen og manusforfatter Mette Marit Bølstad klart å transformere Saabye Christensens lineære fortelling til en historie med driv og spenning, og som hopper frem og tilbake i tid og rom uten å fremstå som rotete. Den eneste svakheten er rammehistorien som finner sted på 80-tallet. Barnum og kjæresten Vivian (Agnes Kittelsen) har nettopp flyttet sammen, og Vivian maser om at de må lage barn. Uavbrutt. I de to første episodene fremstår hun derfor bare som verpesyk og endimensjonal. Forhåpentligvis endrer dette seg når hennes og Barnums ungdomsår skal skildres i de neste episodene.

De to første episodene dreide seg mest om barndomsårene til de to halvbrødrene. Det er mot slutten av andre episode, når Frank Kjosås entrer scenen som Fred, at stemningen virkelig blir elektrisk. Kjosås har et iboende mørke, en James Dean-aktig cool, og en tilstedeværelse som kler rollen som Fred svært godt. I tillegg besitter han et sjeldent androgynt og enigmatisk uttrykk som tilfører rollen den hardheten den trenger. Men også en god porsjon følsomhet. Det blir spennende å se hvilke høyder og ytterkanter han kan ta Fred til i de kommende episodene.

Basert på de to første episodene er Halvbroren en triumf. Fortsetter det i samme stil, så kan NRK trygt senke skuldrene og glede seg over at dramaavdelingen deres har livets rett. I hvert fall så lenge de fortsetter å lage gode karakterdrevne dramaer av denne sorten.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits