Skomakerens våpendragere

Jada, den kom i år også. Invitasjonen til Facebook-gruppa "Vi som vil ha Jul i Skomakergata som julekalender i 2012/2013", som i skrivende stund teller 4150 medlemmer. Den fanatiske tilhengerskaren gir altså ikke opp, til tross for at NRK i fjor erklærte at serien aldri mer vil bli vist fordi den er "utdatert og gammeldags". Den godslige julekalenderbestefaren Jens Petrus Andersen har altså en hær med trofaste og hardnakkede våpendragere i ryggen. 

Helt siden premieren i 1979 har det blitt ansett som en menneskerett å tilbringe adventstiden i Skomakergata med nellikappelsiner, nissekledde ballerinaer, klarinettspillende blomsterhandlere, og snakkede tøfler. Og ikke minst, en jovial bestefartype som lapper lakksko og beksømstøvler, mens han ustanselig utbryter "nei, så koooooselig! Kommer du hit til meg du, da?" Og besøk får han. Av et brokete utvalg av Skomakergatas beboere, som etter sigende er mer opptatt av å koseprate med skomakeren enn å betale for reparasjonen av skoene de henter. Og under benken gjemmer Tøflus seg mens han venter på en anledning til å vise øst-tyske kortfilmer om Jon Blund, ispedd skingrende kastratsang og moralsk budskap om barns rettigheter. Og seriens eneste spenning ligger i om noen vil oppdage Tøflus idet han lurer seg opp på arbeidsbenken til Andersen for å jafse i seg kruspersille, av alle ting. Og alt skjer foran flate kulisser som skjemmes av et altfor sterkt 70-talls studiolys. Det blir kjedelig i lengden.

Enkelte hevder at Jul i Skomakergata er tidløs. Etter min mening er dette en påstand gjort på ekstremt tynt grunnlag, og er antakelig fremsatt av 80- og 90-tallspublikumet som fortsatt elsker serien med betingelsesløs kjærlighet. Sistnevnte er nok den viktigste forutsetning for å mene at serien fremdeles er god. Jeg var selv en av de som var glad i serien da jeg vokste opp, men da NRK viste den for siste gang i 2003, ble det raskt påfallende åpenbart at temaene var blitt uaktuelle, fortsellerstilen gammeldags, og progresjonen altfor langsom. Misforstå meg rett, det er selvfølgelig helt i orden å være glad i Skomakergata, men det er i hovedsak nostalgisk betinget. Dagens barn vil aldri ha den samme opplevelsen som vi som så serien for 20 år siden hadde, fordi de har andre poulærkulturelle referanser og forutsetninger. Skomakergata representerer dessverre en virkelighet som forlengst har funnet veien til historiens skraphaug, derfor er dens appell ikke lenger like sterk.

Det er viktig å huske at det først og fremst er barna som skal gledes. Ikke foreldre i 30-åra som hungrer etter å velte seg i 70-tallsnostalgi, og som velvillig overser at blomsterhandler Rosengren ikke evner å bevege fingrene over klarinetten i tråd med melodien han "spiller". La barna i dag få være barn av sin tid, så kan nostalgikerene slutte med underskriftskampanjene og protestaksjonene, og heller skaffe seg Jul i Skomakergata på DVD. 

Det er vel unødvendig å nevne, men jeg meldte meg ikke inn i facebook-gruppa.

Henki Kolstad som skomaker Andersen og Åsmund Huser som stemmen til Tøflus.

4 kommentarer

Andreas

27.11.2012 kl.00:05

Postet bloggen din på FB siden til "Vi som vil ha Jul i .......". Savner ikke Jens Lettrus, Bakermester Glipp, Politimester Sinke, blomstehandler Rosenkål og Pinemor. Må for øvrig le litt av tilhengere av "Vi som vil ha ....ditt og datt tilbake". Get a life, move on. ;).

indiehjerte

27.11.2012 kl.12:38

Andreas: Takk for hjelpen med å spre budskapet, men jeg ser at en moderator allerede har fjernet innlegget ditt fra gruppa. Skomakerens våpendragere er altså hårsåre også. Jeg er for øvrig fullstendig enig med deg når deg gjelder disse "Vi som vil..."-gruppene! :)

Jo E. Brenden

28.11.2012 kl.08:54

Bli med i gruppa "Vi som vil ha familiesagaen De Syv Søstre" tilbake på TV - 24/7". https://www.youtube.com/watch?v=fBkw_kkbwO0

indiehjerte

28.11.2012 kl.12:20

Jo E. Brenden: Jeg tror ikke verden er moden for et gjennsyn med De Syv Søstre. Jeg er i hvert fall på ingen måte det :-P

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits