Draculas drakter - en slags fashion-vurdering av bokomslag

Hvis Bram Stoker hadde hatt hadde overmenneskelig helse, s ville han fylt 165 r den 8. november, alts forrige torsdag. Kongen av gotikk viste seg imidlertid vre akkurat like ddelig som de fleste av karakterene i sin mest bermte roman, og vandret heden i 1912. I anledning fdselsdagen til opphavsmannen til verdens mest bermte vampyr (beklager Edward Cullen), s har kulturnettstedet flavorwire.com satt sammen et lite slideshow bestende av flere av de mest minneverdige bokomslagene til Dracula, helt fra den ble utgitt for frste gang i 1897, og frem til i dag. Indiehjerte har tatt p seg de kritiske brillene og vurdert alle de tolv omslagene.



Frste utgave, Archibald Constable & Co., 1897
Frste utgave av Dracula gir ikke akkurat inntrykk av vre en skrekkroman. Et typisk vintage-omslag i gult og rdt som overhodet ikke antyder at det p innsiden finnes dd og fordervelse av den mer oppfinnsomme sorten. Bram Stoker hadde kanskje ikke s mye han skulle ha sagt da boken skulle produseres, men jeg antar at gult ikke hadde sttt verst p nskelista hvis han hadde ftt velge fritt p fargapaletten. Det er ogs mulig enkelte lesere flte seg en smule bedratt da de ruslet hjem fra bokhandelen med en solgul bok under armen, mens de gledet seg til lese om den (formodentlig) trivelige rumenske godsherren Dracula som bare ville at folk skulle like ham.

Frste amerikanske utgave, Doubleday and McClure, 1899
Se der, ja. N begynner vi snakke. Den frste amerikanske utgaven av Dracula er kledd i et omslag som faktisk er relatert til bokens innhold. Draculas slott p en hyde, omkranset av noe jeg bare kan anta at er ravner, er passe gotisk og skummelt. Ikke minst kler historien bli pakket inn i et dystert ferniss preget av ensomhet og isolasjon. Men jeg synes likevel at det blir litt for.. ja.. koselig? Antakeligvis fordi illustrasjonen minner meg litt for mye om noe jeg har sett i en Astrid Lindgren-bok en gang i barndommen.

Utgave fra 1901
Hva er dette? Christmas edition? Evetuelt en oppflger med tittelen "Hjelp, Dracula drar p juleferie"? Nei nei nei nei nei. Kristtorn-aktig pynt flankert av noe som ligner p mammas julegardiner er ikke p noe som helst niv greit klsje p et Dracula-omslag. Noensinne. Verken mer eller mindre.



Doubleday, 1902
Ah, endelig noen som har turt satse p en illustrasjon av greven p forsiden. Jeg TROR hvertfall det er ment vre Dracula, men jeg m innrmme at det gr brutalt p tvers av alt jeg forbinder med den bermte vampyren, p alle tenkelig mter. Tenk Bela Lugosi p 30-tallet, eller Christopher Lee p 60-tallet, s har man den glatte, statueske og p alle mter suave utgaven av Dracula, slik Bram Stokers intensjon etter all sannsynlighet var. For all del, et spenstig forsk. Men det ville kanskje vrt en id LESE romanen, og danne seg et skikkelig bilde av hovedpersonen fr man bestreber seg p illustrere ham? Plusspoeng for flaggermusen som anes i bakgrunnen.

Constable, 1904
Her ser vi en utgave i rdt somzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz (...)



Rider & Son, 1906
Hurra! Mitt gotikk-elskende hjerte gleder seg. Dette er et inspirert omslag!Her kommer Dracula-skikkelsen til sin rett som et mystisk og skremmende vesen som ser ut som et menneske, men som har overnaturlige evner hinsides det menneskelige. Det man ser er det man fr, og ingen risikerer sitte vettskremt og overrasket hjemme i godstolen og tenke "HVA? Er dette IKKE en historisk roman om en rumensk adelsmann som reiser p ferie til England for ta for seg av britiske adelsrips i hvite blondekjoler og skjre hroppsatster, hvisunderlepper bevrer ved tanken p skulle forlate hjemlandet for bli grevinne p et rumensk slott?". Herlig. Jeg lurer bare p n ting. Hvorfor i himmelens navn har vampyren HVITT hr? Det er bra resten av bildet er skummelt, for skikkelsen p bildet er Dracula kun fra halsen og ned. Hodet er nemlig julenissens lillebror. Eller Fritdtjof Nansen.



Rider & Co, 1927
nei, n som det endelig begynte ligne noe! Voil, uoppfinnsomhet! Et grnt og kjedelig omslag med forfatter og tittel inne i noe som ligner mest p smykket til Arwen i Ringenes Herre er ikke helt det jeg forbinder med Bram Stokers Dracula.



Grosset & Dunlap, 1930
"Dracula visits Lond Island during the Roaring Twenties". Her har vi Fitzgerald-versjonen. Det er som om Dracula skulle ha tatt Amerika-bten, plukket opp en skjelmsk flapper p frste klasse, og dratt p fest hjemme hos Jay Gatsby i West Egg. For s bite nevnte flapper i halsen og grdig forsyne seg av blodet hennes, fr han slenger henne i en seng under reklamebillboardet med bildet av Doktor T. J. Eckleburgs yne p veien mellom Long Island og New York City. Hvor er George Wilson med en pistol nr man trenger han?

Modern Library, 1932
Dracula-trekker-i-finstasen-for--frekventere-Londons-dansesalonger-med-stokk-versjonen fra 1932 er festlig, men jeg er usikker p om det fungerer. Kappen fr meg til innbille meg at han straks skal kaste seg utfor en bygning for s sveve trygt ned mot bakken, som i en drlig tegnefilmversjon. Og hva skal han med den stokken? Gjennomfre et musikalnummer mens han spaner etter et passende offer med pulserende halspulsre?



Pocket Books, 1947
Denne utgaven ser ut til hre hjemme i hylla p Narvesen, blant stvete pocketbker med bilde av Fabio p. Og ikke minst en kvinnelig hovedperson ifrt et uanstendig snreliv, som stirrer lengselsfullt inn i ynene til alfahannen som skal ta henne med vekk fra slektsgrden, og til et romantisk slott hvor hun kanunderkaste seg og brodere blomsterbilder i all evighet. Noe som lett kunne ha stemt i denne sammenhengen."Complete and unabridged" gjr liksom ikke saken bedre heller. Det er som regel et pluss, men i denne sammenhengen virker det bare litt snuskete.



Penguin Classics, 1993
Penguin-utgaven fra 1993 har muligens det omslaget som fungerer best, alt tatt i betraktning. Det er ingent tvil om at det er en skrekkroman vi har med gjre her, og det penetrerende blikket til flaggermusdamen er beint fram isnende skummelt. Hvis jeg hadde hatt nerver til lese Dracula p senga, og i tillegg valgte denne utgaven, s ville jeg blitt ndt til legge den p nattbordet med bildesiden ned s snart greven har tatt sitt frste jafs av en engelsk jomfru.



Sterling Publishin/Barnes & Noble, designet av Jessica Hische, 2011
Mtte man virkelig hyre inn en designer for lage noe som franske plakatkunstnere, og for den saks skyld Toulouse Lautrec, laget mye bedre rundt 1890? Nei, jeg skal ikke klage. Dette er iynefallende og kult. Og med et av romanens mest uforglemmelige sitater p baksiden. Dette er gotisk uten vre for dystert i fargevalget, og med et vintage-aktig uttrykk. Denne ville jeg hatt!

4 kommentarer

Litteraturfrik

13.11.2012 kl.19:59

Fin anmeldelser av bokomslagene, jeg er helt enig med deg. Det er mange av de som var enten kjedelige eller drlige. Har lest boka selv og synes det er viktig med et fint bokomslag, det er jo ofte det som fr deg til plukke opp boka igjen, dagen etter og fortsette lese.

Favoritten min er helt klart den nederste, en er liksom litt gammeldags, rd som blod. Mnstret viser at den er en litt skummel, men en bra bok og klassiker.

Kult at du har

litteraturfrik

14.11.2012 kl.07:50

Fin anmeldelser av bokomslagene, jeg er helt enig med deg. Det er mange av de som var enten kjedelige eller drlige. Har lest boka selv og synes det er viktig med et fint bokomslag, det er jo ofte det som fr deg til plukke opp boka igjen, dagen etter og fortsette lese.

Favoritten min er helt klart den nederste, en er liksom litt gammeldags, rd som blod. Mnstret viser at den er en litt skummel, men en bra bok og klassiker.

Karoline

14.11.2012 kl.09:38

"Og ikke minst en kvinnelig hovedperson ifrt et uanstendig snreliv, som stirrer lengselsfullt inn i ynene til alfahannen som skal ta henne med vekk fra slektsgrden, og til et romantisk slott hvor hun kan underkaste seg og brodere blomsterbilder i all evighet."

Hahaha! h, du fr det til hres s lukrativt ut.

indiehjerte

14.11.2012 kl.20:16

litteraturfrik: Ja, det siste omslaget falt mest i smak hos meg ogs. Selv har jeg en penguin-utgave med "Vampyr" av Munch p. Den er knallfin, synes jeg, sikkert fordi jeg er veldig glad i Munch. Takk for fine ord, forresten :)

Karoline: S Fabio-omslaget appellerte mest til deg, alts? Hehe. Ikke g for scenarioet jeg beskrev, vr s snill Du er for god til det ;)

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits