Draculas drakter - en slags fashion-vurdering av bokomslag

Hvis Bram Stoker hadde hatt hadde overmenneskelig helse, så ville han fylt 165 år den 8. november, altså forrige torsdag. Kongen av gotikk viste seg imidlertid å være akkurat like dødelig som de fleste av karakterene i sin mest berømte roman, og vandret heden i 1912. I anledning fødselsdagen til opphavsmannen til verdens mest berømte vampyr (beklager Edward Cullen), så har kulturnettstedet flavorwire.com satt sammen et lite slideshow bestående av flere av de mest minneverdige bokomslagene til Dracula, helt fra den ble utgitt for første gang i 1897, og frem til i dag. Indiehjerte har tatt på seg de kritiske brillene og vurdert alle de tolv omslagene.

 



Første utgave, Archibald Constable & Co., 1897
Første utgave av Dracula gir ikke akkurat inntrykk av å være en skrekkroman. Et typisk vintage-omslag i gult og rødt som overhodet ikke antyder at det på innsiden finnes død og fordervelse av den mer oppfinnsomme sorten. Bram Stoker hadde kanskje ikke så mye han skulle ha sagt da boken skulle produseres, men jeg antar at gult ikke hadde stått øverst på ønskelista hvis han hadde fått velge fritt på fargapaletten. Det er også mulig enkelte lesere følte seg en smule bedratt da de ruslet hjem fra bokhandelen med en solgul bok under armen, mens de gledet seg til å lese om den (formodentlig) trivelige rumenske godsherren Dracula som bare ville at folk skulle like ham.

 

Første amerikanske utgave, Doubleday and McClure, 1899
Se der, ja. Nå begynner vi å snakke. Den første amerikanske utgaven av Dracula er kledd i et omslag som faktisk er relatert til bokens innhold. Draculas slott på en høyde, omkranset av noe jeg bare kan anta at er ravner, er passe gotisk og skummelt. Ikke minst kler historien å bli pakket inn i et dystert ferniss preget av ensomhet og isolasjon. Men jeg synes likevel at det blir litt for.. ja.. koselig? Antakeligvis fordi illustrasjonen minner meg litt for mye om noe jeg har sett i en Astrid Lindgren-bok en gang i barndommen.

 

Utgave fra 1901
Hva er dette? Christmas edition? Evetuelt en oppfølger med tittelen "Hjelp, Dracula drar på juleferie"? Nei nei nei nei nei. Kristtorn-aktig pynt flankert av noe som ligner på mammas julegardiner er ikke på noe som helst nivå greit å klæsje på et Dracula-omslag. Noensinne. Verken mer eller mindre.

 



Doubleday, 1902
Ah, endelig noen som har turt å satse på en illustrasjon av greven på forsiden. Jeg TROR hvertfall det er ment å være Dracula, men jeg må innrømme at det går brutalt på tvers av alt jeg forbinder med den berømte vampyren, på alle tenkelig måter. Tenk Bela Lugosi på 30-tallet, eller Christopher Lee på 60-tallet, så har man den glatte, statueske og på alle måter suave utgaven av Dracula, slik Bram Stokers intensjon etter all sannsynlighet var. For all del, et spenstig forsøk. Men det ville kanskje vært en idé å LESE romanen, og danne seg et skikkelig bilde av hovedpersonen før man bestreber seg på å illustrere ham? Plusspoeng for flaggermusen som anes i bakgrunnen.

 

Constable, 1904
Her ser vi en utgave i rødt somzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz (...) 

 



Rider & Son, 1906
Hurra! Mitt gotikk-elskende hjerte gleder seg. Dette er et inspirert omslag! Her kommer Dracula-skikkelsen til sin rett som et mystisk og skremmende vesen som ser ut som et menneske, men som har overnaturlige evner hinsides det menneskelige. Det man ser er det man får, og ingen risikerer å sitte vettskremt og overrasket hjemme i godstolen og tenke "HVA? Er dette IKKE en historisk roman om en rumensk adelsmann som reiser på ferie til England for å ta for seg av britiske adelsrips i hvite blondekjoler og skjøre håroppsatster, hvis underlepper bevrer ved tanken på å skulle forlate hjemlandet for å bli grevinne på et rumensk slott?". Herlig. Jeg lurer bare på én ting. Hvorfor i himmelens navn har vampyren HVITT hår? Det er bra resten av bildet er skummelt, for skikkelsen på bildet er Dracula kun fra halsen og ned. Hodet er nemlig julenissens lillebror. Eller Fritdtjof Nansen.
 



Rider & Co, 1927
Ånei, nå som det endelig begynte å ligne noe! Voilà, uoppfinnsomhet! Et grønt og kjedelig omslag med forfatter og tittel inne i noe som ligner mest på smykket til Arwen i Ringenes Herre er ikke helt det jeg forbinder med Bram Stokers Dracula.

 



Grosset & Dunlap, 1930
"Dracula visits Lond Island during the Roaring Twenties". Her har vi Fitzgerald-versjonen. Det er som om Dracula skulle ha tatt Amerika-båten, plukket opp en skjelmsk flapper på første klasse, og dratt på fest hjemme hos Jay Gatsby i West Egg. For så å bite nevnte flapper i halsen og grådig forsyne seg av blodet hennes, før han slenger henne i en seng under reklamebillboardet med bildet av Doktor T. J. Eckleburgs øyne på veien mellom Long Island og New York City. Hvor er George Wilson med en pistol når man trenger han?

 

Modern Library, 1932
Dracula-trekker-i-finstasen-for-å-frekventere-Londons-dansesalonger-med-stokk-versjonen fra 1932 er festlig, men jeg er usikker på om det fungerer. Kappen får meg til å innbille meg at han straks skal kaste seg utfor en bygning for så å sveve trygt ned mot bakken, som i en dårlig tegnefilmversjon. Og hva skal han med den stokken? Gjennomføre et musikalnummer mens han spaner etter et passende offer med pulserende halspulsåre?

  



Pocket Books, 1947
Denne utgaven ser ut til å høre hjemme i hylla på Narvesen, blant støvete pocketbøker med bilde av Fabio på. Og ikke minst en kvinnelig hovedperson iført et uanstendig snøreliv, som stirrer lengselsfullt inn i øynene til alfahannen som skal ta henne med vekk fra slektsgården, og til et romantisk slott hvor hun kan underkaste seg og brodere blomsterbilder i all evighet. Noe som lett kunne ha stemt i denne sammenhengen. "Complete and unabridged" gjør liksom ikke saken bedre heller. Det er som regel et pluss, men i denne sammenhengen virker det bare litt snuskete.

 



Penguin Classics, 1993
Penguin-utgaven fra 1993 har muligens det omslaget som fungerer best, alt tatt i betraktning. Det er ingent tvil om at det er en skrekkroman vi har med å gjøre her, og det penetrerende blikket til flaggermusdamen er beint fram isnende skummelt. Hvis jeg hadde hatt nerver til å lese Dracula på senga, og i tillegg valgte denne utgaven, så ville jeg blitt nødt til å legge den på nattbordet med bildesiden ned så snart greven har tatt sitt første jafs av en engelsk jomfru.

 



Sterling Publishin/Barnes & Noble, designet av Jessica Hische, 2011
Måtte man virkelig hyre inn en designer for å lage noe som franske plakatkunstnere, og for den saks skyld Toulouse Lautrec, laget mye bedre rundt 1890? Nei, jeg skal ikke klage. Dette er iøynefallende og kult. Og med et av romanens mest uforglemmelige sitater på baksiden. Dette er gotisk uten å være for dystert i fargevalget, og med et vintage-aktig uttrykk. Denne ville jeg hatt!

4 kommentarer

Litteraturfrik

13.11.2012 kl.19:59

Fin anmeldelser av bokomslagene, jeg er helt enig med deg. Det er mange av de som var enten kjedelige eller dårlige. Har lest boka selv og synes det er viktig med et fint bokomslag, det er jo ofte det som får deg til å plukke opp boka igjen, dagen etter og fortsette å lese.

Favoritten min er helt klart den nederste, en er liksom litt gammeldags, rød som blod. Mønstret viser at den er en litt skummel, men en bra bok og klassiker.

Kult at du har

litteraturfrik

14.11.2012 kl.07:50

Fin anmeldelser av bokomslagene, jeg er helt enig med deg. Det er mange av de som var enten kjedelige eller dårlige. Har lest boka selv og synes det er viktig med et fint bokomslag, det er jo ofte det som får deg til å plukke opp boka igjen, dagen etter og fortsette å lese.

Favoritten min er helt klart den nederste, en er liksom litt gammeldags, rød som blod. Mønstret viser at den er en litt skummel, men en bra bok og klassiker.

Karoline

14.11.2012 kl.09:38

"Og ikke minst en kvinnelig hovedperson iført et uanstendig snøreliv, som stirrer lengselsfullt inn i øynene til alfahannen som skal ta henne med vekk fra slektsgården, og til et romantisk slott hvor hun kan underkaste seg og brodere blomsterbilder i all evighet."

Hahaha! Åh, du får det til å høres så lukrativt ut.

indiehjerte

14.11.2012 kl.20:16

litteraturfrik: Ja, det siste omslaget falt mest i smak hos meg også. Selv har jeg en penguin-utgave med "Vampyr" av Munch på. Den er knallfin, synes jeg, sikkert fordi jeg er veldig glad i Munch. Takk for fine ord, forresten :)

Karoline: Så Fabio-omslaget appellerte mest til deg, altså? Hehe. Ikke gå for scenarioet jeg beskrev, vær så snill Du er for god til det ;)

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits