When you wish upon a Death Star - om Disneys oppkjøp av Lucasfilm

For en besynderlig, men interessant nyhet å bli konfrontert med på en helt vanlig tirsdag. 
George Lucas har solgt Lucasfilm for 23 milliarder kroner til Disney-konsernet, som i samme slengen annonserte at Star Wars Episode VII er på trappene i 2015. Og mens Kraften er på Disneys side, skjelver fans over hele verden i buksene.

Disney har ikke bare kjøpt rettighetene til seks Star Wars filmer, tidenes mest suksessrike science fiction-franchise. De har også kjøpt seg tilgang til en av verdens største og mest dedikerte fanskarer. Så mens George Lucas ler hele veien til banken, kommer Disney til dekket bord. Og det er klart de vil gjøre en solid innsats for nok en gang å få all verdens sci-fi-nerder til å campe utenfor kinoer på jakt etter de beste premierebillettene. Ikke minst skal de kjøpe enda flere bøker, brettspill, kostymer, og actionfigurer mens de tatoverer jedi-ordenens emblem på bleke og blodfattige underarmer. Star Wars er god butikk, noe George Lucas beredet grunnen for allerede på 70-tallet. Og nå skal Disney utvide franchisen med tre nye filmer, til tross for at Lucas selv uttalte for mindre enn et tiår siden at Star Wars har rullet over kinolerretene for siste gang. Nå har han ikke bare forkastet denne tanken, han har til og med gått med på å være "kreativt involvert" i produksjonen av filmene som angivelig skal gjenforene oss med Luke, Prinsesse Leia og Han Solo etter at både Darth Vader og Dødsstjernen ble tilintetgjort i Return of the Jedi . Er det da slik at blodfansen kan føle seg trygge på at Star Wars-arven vil bli forvaltet med respekt og stor forsiktighet? Jeg ville ikke vært så sikker.

George Lucas har nemlig selv gjort en grundig innsats for å ødelegge sitt eget univers. Den originale trilogien var et strålende stykke science fiction-magi proppfull med eventyr, spenning, og sympatiske karakterer man blir glad i. Nerdene var henførte. Så, drøyt 15 år senere, besluttet Lucas å skvise mer saft ut av suksessen. Fovarselet om at Lucas var i ferd med å ta Star Wars til et smått parodisk og plastfigur-aktig sted kom i 1999 med The Phanotm Menace. Ja, Ray Park og Liam Neeson gjorde fine roller som henholdsvis Darth Maul og Qui-Gon Jinn, men de kunne ikke veie opp for Katastrofen som var Jar Jar Binks. I 2002 fulgte Lucas grasiøst opp med Attack of the Clones som var en klam og klissete affære med personlighetsløse og konstant stotrende Hayden Christensen, og talentfulle Natalie Portman (som så definitvt hadde fortjent en bedre skjebne enn dette) i hovedrollene. Deretter kræsjet det hele spektakulært med krampeaktig tragiske Revenge of the Sith i 2005. Det er altså svært betenkelig at mannen som introduserte oss for Jar Jar Binks, samt evnet å gjøre storheter som Ewan McGregor, Christopher Lee, og Natalie Portman til dårlige skuespillere, skal fungere som et slags kvalitetsalibi når den nye trilogien skal produseres. Og jeg blir stadig mer overbevist om at George Lucas umulig kan være særlig opptatt av sitt ettermæle.

Nå er heller ikke Disneys engasjement i prosjektet noen garanti for at det vil stables på beina noen anstendige oppfølgerfilmer. Faktisk er jeg usikker på om Disney, med Kathleen Kennedy ved roret, er fullstendig klar over hvilke bestrebelser de er i ferd med å gi seg i kast med. Man skal ikke ta lett på Star Wars-fansens engasjement, for selv om de er trofaste kan de også være nådeløse. Da oppkjøpet ble kjent i går, var fansen rask med å uttrykke seg på nettstedet TheForce.net. Mange ga uttrykk for en viss frykt, som for eksempel han som skrev "jeg føler meg syk. Det er som om moren din skulle hatt en affære og giftet seg på nytt". Disney bør altså trå svært varsomt, og holde seg for gode for å pøse ut Star Wars: The Musical eller det omreisende showet Star Wars on Ice. Ikke minst bør man stille seg spørsmålet jeg mener er helt vesentlig: kan Star Wars virkelig fungere uten Darth Vader?

For veldig lenge siden, i en fjern galakse, så kom de gode Star Wars-filmene som tre perler på en snor. Nå gjenstår det å se om Disneys oppkjøp i realiteten er et dødskyss, eller om det representerer Et Nytt Håp for en høyt elsket science fiction-franchise.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits