Bursdag på facebook - en refleksjon

Så har 29-årsdagen kommet og gått.

Samme hvor gammel man blir, så er det stas med bursdag. Bursdagen er vel kanskje den eneste dagen i året man står helt fritt til å marinere seg i sitt eget ego uten å bli oppfattet som selvopptatt og uspiselig. Gratulasjoner, klemmer og generell positiv oppmerksomhet kan velfortjent innkasseres i bøtter og spann, også kan man vende fornøyd tilbake til hverdagen 24 timer senere. I det 21. århundret har det å fylle år fått en helt ny dimensjon da man står fritt til å annonsere sin egen bursdag i ulike sosiale medier, først og fremst på facebook. Så kan både nære og fjerne bekjentskaper klikke seg inn på profilen til bursdagsbarnet og fremføre sine ektefølte gratulasjoner på denne milepælen av en dag. Noen kaller det å sjekke facebook-veggen hver halvtime på bursdagen for en guilty pleasure. Jeg kaller det kjempestas.

I år begynte det allerede på morgenen. Jeg mistet iPhonen i fjeset mens jeg så i senga og leste facebook før klokka var 07.00, i håp om at noen av nattmenneskene jeg kjenner hadde lagt merke til at jeg hadde bursdag. Og jammen hadde noen vært på facebook-veggen min i løpet av natten. Dagen fikk dermed en strålende start. Og slik fortsatte det. Gjennom hele dagen sørget jeg for å få kastet flyktige blikk på facebookprofilen min med jevne mellomrom. Og jeg ble aldri skuffet. For hver gang jeg sjekket på ny, var det nye hilsner der. Og alle slags bekjentskaper var representert, både venner, kolleger, og slektninger. Samt en liten strøm med gamle bekjente som jeg ikke har snakket med på flere år. Og de varmet like mye alle sammen, faktisk så mye at jeg ville takke hver enkelt i kommentarfeltet. De hadde jo tross alt tatt seg bryet med å klikke seg inn på profilen min og skrive en liten hilsen til meg. Og jeg kunne kjenne en barnslig glede ile helt ut i mine 29-årige fingerspisser som flittig forfattet unike takksigelser til hver enkelt lykkeønsker.

Kynikere sier gjerne at man ikke skal legge for mye i den bursdagsoppmerksomheten man får på facebook, for man blir jo tross alt minnet om hvem som fyller år på nyhetsfeeden når man logger inn. Og for all del, kynikerne kan ha rett. Men hvorfor betvile folks motiver? En lykkeønskning er da en lykkeønskning. Og bursdagen får et solid løft når man får 70 gratulasjoner. Jeg kommer altså til å synes det er like stas å sjekke facebookprofilen min til neste år. Og da fyller jeg 30. Det er bare å glede seg!

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits