Den fine oktoberlyden

Endelig er det oktober. Min favorittmåned, og det er ikke bare fordi jeg er et oktoberbarn. Med oktober har høsten virkelig fått fotfeste, og trærne er farget i gult og rødt, været er klarere, ettermiddagene mørkere, og man kan ta frem strikkejakker og vanter. Dessuten slipper jeg å smøre min tandre hud med faktor 50 på en stund. Jeg synes også at det er helt greit med en skikkelig regnskur i ny og ne, for da kan jeg holde meg inne med bok og musikk med god samvittighet. Ikke minst er høsten en strålende årstid for god musikk. Ikke bare pleier de beste plateslippene å komme på høsten, men det er også noe helt spesielt med oktoberlyden. Så snart kalenderen skifter fra september til oktober, så får jeg nemlig en ubendig trang til å høre triste menn (unntaksvis kvinner) spille melankolske låter på gitar, for eksempel Tom McRae eller Damien Rice. I dag, siden det er 1. oktober, så har jeg bestemt meg for å tenke litt nytt (eller nyere), og ikke bare ty til gamle høstfavoritter. I stedet vil jeg anbefale tre fine låter som alle heter, ja nettopp, October.

Jonas Alaska - October (2011)
Denne flotte lille låta som ble utgitt så sent som i fjor er selvskreven i denne sammenhengen. Jonas Alaska demonstrerer på enkelt og nedstrippet vis at han er en mann å regne med på den norske singer/songwriter-scenen i årene som kommer. October ble et lite hit-fenomen på tampen av 2011, sannsynligvis takket være den uslåelige kombinasjonen av tekst, melodi, og godt pophåndverk. Jonas Alaska demonstrerer dessuten at han er en dyktig historieforteller. På ærlig og usentimentalt vis synger han om en slektning som druknet bare 20 år gammel, uten at det blir en klam og sorgtung affære. Låta er melankolsk, men aldri depressiv. Melodien er enkel, fengende, og veldig veldig fin. I tillegg varter den tynne mannen med Dylan-hatt og lisseslips opp med et gitarspill som er fullstendig upåklagelig. 

Broken Bells - October (2010)
"I remember myself as a lonely child, so I was, and you've got me wrong". Akk, tenåringsnaivitet! Broken Bells er indiealibiet på oktoberlista, og The Shins-frontmann James Mercers sideprosjekt klarer å pakke inn dette velkjente ungdomsperspektivet i en amerikansk cool som man kun finner i indielåter av denne sorten. Her er det mye flott samklang av gitar, piano og perkusjon, nennsomt sydd sammen til et nær perfekt lydbilde. Mercers vokal er slentrende og tilbakelent, og har en "jeg er for kul for meg selv" kvalitet som kler låta og tematikken veldig godt. Dette er den typen låt jeg kan høre på i hodetelefoner på bussen, og ta meg selv i å nikke hodet taktfast opp og ned til. Og ikke slutte før jeg oppdager at mine medpassasjerer sender smått lattermilde blikk i min generelle retning.

Tunng - October (2010)
Det engelske folk-bandet med det rare navnet leverer en mer klassisk melankolsk oktoberlåt. Det synges om tiden som går og årstider som skifter. Og oppi alt sammen klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om de presenterer oktober i et positivt lys eller ikke. Uansett er låta en sympatisk liten tune som nikker tydelig til engelsk visetradisjon, og melodien domineres av lette hender som strør trillende pianotoner ut over et luftig lydbilde. Og flervokalharmoniene er fulkomne. En perfekt låt å ha på øret når man går høsttur gjennom skogen og ender opp ved et blikkstille vann som speiler bildet av en klarblå himmel.

BONUS: Isobel Campbell - October's Sky (2003)
For de som setter pris på jazz. Det tidligere Belle & Sebastian-medlemmet har gått sine egne veier etter bruddet i 2002. Men likevel ikke helt. Man hører en viss Belle & Sebastian-signatur i undertonene på denne låta, som kledelig nok mangler vokal. Den hadde nok helt sikkert kledd Campbells hviskende stemme også, men October's Sky er likevel fin akkurat slik den er. Myk og elegant, med en saksofon som en smektende vokalerstatning over lavmælte tangenter og perkusjon. Pent. Perfekt å ha i bakgrunnen mens man forbereder vennegjengens årlige får-i-kål lag.

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits