Fantasiens kastevind - om den vanskelige adaptasjonen

Rett som det er havner jeg i diskusjoner av typen "Hva er best? Boka eller filmen?". I disse diskusjonene er det gjerne mange flelser i sving, for har en regissr vget filmatisere en bok som mange har et sterkt forhold til, s risikerer han eller hun f sitt pass grundig, og gjerne ndelst, pskrevet. Er man misfornyd med adaptasjonen av favorittboka, s synes man gjerne at det er fullstendig legitimt tmme ut sine frustrasjoner til alle som er villige til hre p. Man argumenterer gjerne voldsomt for at det er en udiskutabel sannhet at boka er best - uansett. Slike diskusjoner synes jeg ofte har en lei tendens til bli litt unyanserte, og av og til, direkte usaklige. For jeg mener at det er viktig ikke glemme at bok og film er to vidt forskjellige medier, og at begge fortjener bli vurdert ut ifra sine egne forutsetninger.

Anslagsvis halvparten av alle filmer som produseres hvert r er litterre adaptasjoner. Adaptasjon er en tilpasning av et allerede eksisterende kunstverk, i denne sammenhengen litteratur, til en ny sjanger eller medium, som oftest film.Faktisk er tradisjonen for filmatisk adaptasjon like gammel som filmen selv. En av de aller frste litterre adaptasjonene som ble laget er Georges Mlis' Le Voyage dans la Lunefra 1902. Filmen er basert p to romaner, En Ferd til Mnen av Jules Verne og De Frste Mennene i Mnen av H. G. Wells. Allerede i adaptasjonens barndom demonstrer Mlis dens muligheter ved smelte sammen to litterre verk i n film. For det er faktisk ingen regel som sier at en regissr M vre fullstendig trofast mot originalen. Og det er dette faktum som gjerne faller enkelte tungt for brystet.

Det er isr to problemer som knytter seg til adaptasjon og trofasthet.
Det frste har med tolkning gjre. Et privilegium man har nr man leser en roman, er at man skaper sine egne bilder. Personene, stedene, og situasjonene som beskrives i boka fr et visuelt uttrykk i leserens fantasi, og man str fritt til skape de bildene man selv nsker. Nr man leser skaper man alts sitt helt egne subjetive univers, og dette betyr at de finnes like mange versjoner av boka som det finnes lesere. Nr man ser en filmatisering av en roman, s blir opplevelsen man har i kinosalen en helt annen enn den man hadde da man leste boka. Det er fordi man blir presentert for en tolkningav verket. Mens en bok oppmuntrer leseren til bruke fantasien, s er film en ferdig tolkning av boka, komplett med lyd og bilder. Og nr tolkningen som er gjort av en regissr, manusforfatter, og skuespillere ikke samsvarer med det universet man selv har skapt, ender man gjerne med ikke like filmen srlig godt. Det betyr likevel ikke ndvendigvis at adaptasjonen er drlig.

Det andre problemet er at det som fungerer i en bok ikke ndvndigvis fungerer p film. For drye ti r siden ble tillp til ramaskrik da det viste seg at Peter Jackson, som p den tiden var aktuell med filmatiseringen av Ringenes Herre, hadde besluttet droppe blant annet scenen med Tom Bombadil fra den frste boka. Det kan til tider vre en utakknemlig oppgave adaptere en av verdens mest elskede litterre verk til film, og enklere blir det ikke nr man er ndt til ta vanskelige valg for at handlingen skal fungere ogs p film. Jackson argumenterte, med rette, at karakteren Tom Bombadil ikke hadde noen viktig rolle i den videre handlingen, og ville bare blitt en "ls trd" i filmversjonen. Det ligger i adaptasjonens natur at vanskelige valg m tas. De fleste elementene ved originalhistorien vil som regel viderefres, men noe m ogs forandres og utelates for at historien skal fungere p film. For bok er bok, og film er film! Og regissrens ansvar er frst og fremst skape en god film.

Det finnes mange forskjellige typer adaptasjoner, og ofte kan filmmediet ogs tilfre litteraturen noe. Robert Altmans Short Cuts fra 1993 er basert p ni noveller og et dikt av den amerikanske forfatteren Raymond Carver. I Altmans film flettes de ti historiene sammen til et intrikat nett av slektsbnd, vennskap, uvennskap, og tilfeldigheter. Det blses nytt liv i Carvers 22 hovedpersoner nr regissren fr livene deres til krysse hverandre p mter forfatteren selv aldri lot dem gjre. Carvers noveller og dikt blir til tt univers i stedet for ti fragmenterte historier, og nye perspektiver oppstr. Peter Webbers Girl with a Pearl Earring fra 2003 er en adaptasjon av Tracy Chevaliers roman ved samme navn, som igjen er inspirert av den flamske kunstneren Johannes Vermeers bermte kunstverk fra 1600-tallet. Det gtefulle portrettet blir gjerne kalt "Den flamske Mona Lisa", og Chevaliers roman er en fiktiv fortelling om hvordan kunstverket ble til. Webbers film baserer seg alts p to kunstverk. Handlingen hentes fra romanen, mens det visuelle uttrykket er tydelig Vermeers. De gyldne fargene i bltt, brunt, og gult som dominerte Vermeers kunst, er ogs de gjennomgende fargene i filmen. Tre kunstneriske sfrer smeltes derfor sammen i Girl with a Pearl Earring.

En bok vil aldri bli filmatisert p en slik mte at samtlige lesere blir tilfredsstilt. Noen vil alltids forlate kinosalen med en flelse av at favorittvoka har blitt radbrukket. Jeg hper likevel at vi kan vre litt snillere med filmmediet, for mange adaptasjoner har ftt ufortjent hard medfart fordi regissren har gjort endringer, fjernet noen avsnitt, eller vget eksperimentere med originalverket. Bok og film er to forskjellige ting, og det er fullt mulig sette pris p filmen selv om man kanskje ikke er enig i alle valgene som regissren har gjort. Uansett er det jeg selv som eier den opplevelsen jeg hadde da jeg leste boka. Og den kan ingen regissr ta ifra meg.



Det er flere adaptasjoner glede seg til i mnedene som kommer. Selv gleder jeg meg stor til blant annet The Hobbit, Cloud Atlas, On the Road, Les Misrables (som frst og fremst er roman og ikke musikal), Anna Karenina, og The Great Gatsby.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits