Anti-cheerleaderen - om St. Vincent og 2011-utgivelsen "Strange Mercy"

Jeg har i lengre tid vrt hekta p St. Vincent. Brooklyn-baserte Annie Clark, som tidligere har vrt medlem av The Polyphonic Spree, blir ofte omtalt som "dronningen av indierock" av tungt kredible bransjemedier som Pitchfork og NME. P sin tredje plate som St. Vincent, Strange Mercy fra 2011, demonstrerer hun hvorfor hun virkelig fortjener denne tittelen.

Annie Clark er en indiepoet av de sjeldne, noe artistnavnet ogs understreker. St. Vincent er navnet p sykehuset hvor poeten Dylan Thomas dde, eller som hun selv sier: stedet hvor poesien kommer for d. Hun kombinerer rlige, sre tekster med et til tider aggressivt musikalsk uttrykk malt med tunge gitarriff og dramatisk perkusjon. Med sine store ddyryne og bleke porselenshud ser hun kanskje ikke ut som den hardtslende rockeren hun er, men her m man ikke la seg lure. Hun er ikke den indie-pinupen mange tar henne for, men en autoritr frontfigur for et dyktig art-rock band med en stor spennvidde. Og nr stemmen hennes ikke lenger strekker til, lar hun gitaren skrike for seg.

Strange Mercy pner med "Chloe in the Afternoon", en lt inspirert av Eric Rohmners film ved samme navn fra 1972. Filmen handler om en mann som slites mellom troskapen til sin kone og sin flotte venninne Chole, som kommer innom kontoret hans hver dag etter lunsj. Nr det til slutt ser ut til at deres langvarige flrt skal bli til en utenomekteskapelig affre, gripes han av skyldflelse og lper hjem til kona. St. Vincents lt har mange klare likhetstrekk med filmen, men Annie Clark tar historien til et mrkere, mer dominatrix-aktig sted. Tekstlinjen "You're all legs, I'm all nerves. Black lacquered horse-hair whip" vitner om noe annet enn en uskyldig flrt p kontoret. Alt blir litt mrkere med Clarks sprk, og her ligger ogs nkkelen til St. Vincents musikalske stil. Mer eller mindre ordinre situasjoner fra hverdagen draperes i et slr av korrupsjon, angst, og mrk mystikk. Det er som se en skrekkfilm hvor det viser seg at den ste nabojenta er massemorderen.

Flere av ltene spiller p de amerikanskje klisjeene man blant annet kjenner fra high-school filmer fra 80-tallet. Med "Cheerleader", og verselinjen "I've seen America with no clothes on" snur hun kanskje en av de aller mest kjente amerikanske klisjeene p hodet. Akkompagnert av stakkato gittarriff instiserer hun "I, I, I, I, don't want to be your cheerleader anymore", som om hvert enkelt "I" understreker lsrivelse og gryende selvstendighet fra de tomme og overflatiske amerikanske verdiene. Det er vanskelig se for seg at en dame som Annie Clark noen gang har vrt en cheerleader, men hun har ved flere anledninger fortalt i intervjuer at hun ltene hennes er basert p egne erfaringer. Med dette personlige fundamentet tar hun tempen p sider ved det amerikanske samfunnet som mange av hennes landsmenn/kvinner nok kan kjenne seg igjen i.

Et av hydepunktene p Strange Mercy er ogs St. Vincents kanskje mest rendyrkede poplt hittil. "Cruel" fanger lytterens oppmerksomhet umiddelbart med en sregen hook og innovative gitarrytmer. I bakgrunnen hres et mystisk, nesten cinematisk refreng som mer enn noe annet m kunne beskrives som Annie Clarks musikalske varemerke. Nr man hrer denne lta, s forstr man ogs hvorfor St. Vincent ofte blir sammenlignet med David Bowie og Talking Heads. Hennes musikalske forbilder har dessuten selv ftt ynene opp for den unge indierockeren, for et samrabeid med David Byrne er p trappene senere i hst. Resultatet kan ikke bli noe annet enn art-rock p sitt beste.

Strange Mercy er en av de platene som eksiterer i sitt helt eget univers. "Unik" og "innovativ" er ord man ikke kan bruke nok nr man skal beskrive den tredje platen til St. Vincent. De gode melodilinjene som ligger opp de intrikate gitarkrumspringene p nesten samtlige lter, understreker likevel at Annie Clark mestrer den kunst det er smelte virtuositet sammen med tilgjengelighet. Det er kryptisk, men ekte, og svrt, svrt slitesterkt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits