En sommerutopi

Jeg satte stor pris på denne artikkelen, publisert på NRKs nettsider i forrige uke. Her står komiker Lene Kongsvik Johansen frem som sterkt kritisk til Postgirobyggets udiskutable sommerhymne En Solskinnsdag. Eller, sterkt kritisk er vel ikke å ta tilstrekkelig i, for hun hater den ganske lidenskapelig. Nok til å ville "slå seg selv i hodet med en stekepanne". Hvorfor bryr jeg meg om dette, sier du? Fordi jeg er så helt og fullstendig hjertens enig!

Med en sommer på hell kan det vel knapt passe bedre å endelig få satt noen ord på hva som gjør denne låta så grenseløst irriterende. Mitt svar er todelt:

a) Den simple idol-auditionaktige gitarklimpringen som er på linje med noe en ivrig lærer på klassetur kunne ha prestert på en god dag. 
b) Den så himmelropende platte, fordummende, og diabetesfremkallende teksten.

Med En Solskinnsdag presenterer Postgirobygget en sommerutopi, og lite annet. Det er ingenting i veien med å formidle gleden ved å ha sommerferie, men det glansbildet som presenteres i sangen er så veldig i overkant. Låta formidler en naiv forestilling om alt hva en vellykket sommerferie er. Sola skinner, de morsomme sommeraktivitetene står i kø, og jentene kler av seg over en lav sko.  "Nei så hyggelig vi har det, dere"-tåka ligger tykk som grøt. Og det hjelper så definitivt ikke at hovedpersonen i sangen fremstår som en pubertal tenåring som dåner av lykke over å få se pupper. Og alt dette presenteres for oss uten ironisk distanse. Som Lene Kongsvik Johansen poengterer: "Hele sangen er som en skrytete statuslinje på Facebook fra en fjern, irriterende kjenning". Til tross for dette må vi tåle å få den tredd nedover hodene våre hver eneste sommer. P4 gjør en grundig innsats for å bidra til dette, i tillegg til de tusener av hobbygitarister der ute som tar på seg å fremføre personlige tolkninger på samtlige grillsammenkomster i vennegjengen. Heldigvis kjenner jeg ingen slike.

Og som om ikke det var nok. Låta brukes som vignettmusikk til grufulle Allsang på Grensen på TV2. Jeg sier ikke mer...


Jeg sitter ne' på berget og ser utover havet
en solskinnsdag i ferien min
i sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade
ja, denne ferien tror jeg blir fin
Forbi meg suser Andersen i sin kabincruiser 
med alle sine venner ombord
det kryr av jenter der i gjennomsiktige bluser
som Andersen ble kjent med i fjor
Jeg titter på jenter jeg har solbriller på
så ingen riktig ser hvor jeg ser
den peneste av jentene tar av seg sin BH
og snur seg imot meg og sier

Du si meg har du det bra
Jo takk skal du ha
Jeg har det bedre enn de fleste her tilstede
Jeg smiler hver dag
Fordi jeg er glad
Det er så fint å leve si meg kan du ikke se det...
 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits