Victoriansk vri - om "The Crimson Petal and the White" av Michel Faber

For ikke lenge siden lukket jeg Michel Fabers' kolossale roman The Crimson Petal and the White. Jeg slukte den p under tre uker, til tross for at den bestr av over 800 tettskrevne sider. Historien om Sugar, Londons mest sagnomsuste prostiturte, er en fengslende historie med solid forankring i victoriatiden. I tillegg er den en tour-de-force i fortellerkunst av det 21. rhundre. Og hva oppstr i skjringspunktet mellom disse to faktorene? En Dickensiansk roman av og for vr tid.

I sin anmeldelse fra 2002 hevder Kathryn Hughes, kritiker i The Guardian, at "Michel Faber har skrevet romanen som Dickens ville ha skrevet hvis han hadde kunne tale fritt om sin samtid". Romanen kjennetegnes av flere de typiske trekkene ved victoriansk litteratur, slik vi kjenner dem fra verkene til blant andre George Eliot, Bront-sstrene, Thomas Hardy, og ikke minst, Charles Dickens. Her er det elementer av gotikk, den gale kvinnen, den gtefulle guvernanten, nesten-kunstnere, omgivelser preget av industrialisering, samt den prostituerte jenta som med sin sjarme og vidd er hevet over sine falne medsstre p alle tenkelige vis. Men da victoriansk litteratur av sin samtid var preget av taktfulle kunstpauser og ladde antydninger, nler ikke Faber med la oss f innsyn i ubehagelige sannheter og skitne detaljer ved 1870-renes samfunnsliv. De prostituerte sover p tilsmussede laken og benytter seg av tvilsomme og potensielt skadelige preventiver, noe forfatteren beskriver ned til minste detalj. Leseren blir innvidd i en verden vi alltid visste var der, men som vi ofte bare kunne ane konturene av i litteraturen fra det 19. rhundret. I tillegg navigerer Faberrundt i den historiske materien med en imponerende historisk fingerspitzengefhl, noe som gir handlingen en nr feilfri tidskoloritt. Og han gjr det med en unik fortellertemme som rett som det er henvender seg direkte til leseren. Man blir, nesten uten merke det, personlig involvert i historien

Vi mter Sugar - historiens heltinne, anti-heltinne, og den ubestridte drmmesengevarmereni Londons underverden. For London-fiffens yngre herremenn, som i Fabers univers har til felles at de etter midnatt styres av sine libidoer, har hun legendestatus. Dette er jenta som etter sigende er villig til gjrealt, og aldri skuffer. Til tross for at hun har en merkelig hudsykdom og konstant trre og sprukne lepper, beskrives hun som usedvanlig vakker, med sitt tykke rde hr og slanke figur. Nkkelen til hennes nesten mytiske status er at hun sjarmerer og forfrer menn med en kombinasjon av vakkert utseende og skarp intelligens.Faber polerer imidlertid ingenting, og understreker til stadighet at det som tilsynelatende er perfekt ogs kan ha feil. Dette gjelder ogs for Sugars beundrer, William Rackham. Han har mttet legge forfatterdrmmen p hylla til fordel for ta over en familiebedrift som sliter med tilpasse seg en industri som i stadig kende grad preges av masseproduksjon, Rackham Perfumeries. Han er drapert i en fasade av suksess og velstand, men sannheten er at hans daglige virke bestr i administrere produksjonen av drlige sper og hudkremer som oser av billig lavendel. I tillegg er hans tilsynelatende perfekte kone, Agnes, konstant syk. Ikke rart han knapt kan vente med kaste seg I Sugars armer, og han gjr det gang p gang. Etter en stund, drevet av sjalusi, bestemmer han seg for kreve enerett p henne. Dette gir henne muligheten til leve et bedre liv p Rackhams regning, samt klatre p den sosiale rangstigen.

Romanen er svrt litterr, p flere mter. For det frste nikker Faber til flere definerende verk fra victoriatiden ved flette inn flere av de mest bermte elementene fra disse i sitt narrativ. William Rackham er den mislykkede kunstneren. Han er en forfatter som ikke skriver, en kunstnerisk anomali. Hans altfor unge kone, Agnes, er selve legemliggjringen av det domestiske victorianske ideal - en pen og anstendig "mistress of the house", nennsomt pakket inn i hvite blonder. Hun tier nr hun skal tie og hres nr hun skal bli hrt. P ett punkt har hun imidlertid feilet, for hun har ikke klart fde Rackham en snn, kun en datter. Hennes perfekte fasade er dessuten i ferd med forfalle da hun i stadig kende grad beveger seg mot en alvorlig psykose. Hun er Fabers svar p Charlotte Bronts "madwoman in the attick". Sugar, p sin side, er en sosial kamelon med en unik evne til tilpasse seg de stadig skiftende miljene hun befinner seg i. Hun er en sympatisk ung kvinne som med sin uheldige bakgrunn gjerne vil avansere p den sosiale stigen, ikke ulikt Pip i Dickens' Great Expectations. Sosial mobilitet er viktig, og Sugar blir med tiden guvernante i Rackhams husholdning. Hun snor seg oppover i systemet som Becky Sharp i William Makepeace Thackerays Vanity Fair, dog muligens ikke like bevisst. Mens Becky Sharp er beregnende og mlrettet, har Sugar en tendens til f sjanser av denne sorten deisende i fanget, rett og slett i kraft av at hun er den hun er.

For det andre, s leser og/eller skriver samtlige karakterer i strre eller mindre grad. Nr vi frst mter Rackham er han i ferd med oppgi sin egen litterre ambisjon. Sugar, p sin side, bruker fritiden p skrive thrillere fulle av hat mot menn med handlingen lagt til prostitusjonsmiljet. Hun fr konfrontert sine indre demoner ved drepe horekunder p fantasifullt vis. Hun skriver bkene som Estella i Great Expectations ville ha skrevet hvis hun hadde grepet til litteraturen. Nr hun blir guvernante for vesle Sophie, ptar hun seg samme rolle som Jane Eyre gjorde i Bronts roman ved samme navn. Hun er imidlertid svrt bevisst p seg selv, og avviser at Jane Eyre fremstiller guvernantegjerningen p realistisk vis. Hun regner ikke med ytre frasen "Reader, I married him" i sin nre fremtid. I stedet krller hun seg opp i sengen p sene kvelder med Agnes' dagbker, p jakt etter ledetrder som kan hjelpe henne med lse de mange mysteriene som omkranser Rackham-familien. Alt fokuset p skriving, i forskjellige sjangre, bidrar til gi romanen et interessant meta-perspektiv - som om den viktorianske romanen av det 21. hundret kommenterer den viktorianske romanen av det 19. rhundret.

Slik jeg ser det er Michel Fabers ambisjon med The Crimson Petal and the White oppdatere den viktorianske romanen, og gi den et perspektiv som passer det 21. hundret. Han fyller viktoriatidens antydende kunstpauser slik at ingenting forblir usagt. Historien i seg selv er kanskje ikke s innovativ, men Fabers fengende fortellerstemme fr meg til tenke at det kanskje er de gamle historiene som er de beste.

(Romola Garai som Sugar i BBCs adaptasjon av The Crimson Petal and the White fra 2011)

2 kommentarer

mamma

06.08.2012 kl.23:19

Dette er litteraturanalyse p hyt niv. Stort ordforrd og glimrende flyt er det ogs. Du har funnet din sjanger innen litteraturen?

indiehjerte

07.08.2012 kl.08:44

mamma: Godt hre at norsklreren er fornyd. "Min" sjanger.. hm.. vet ikke. Interessene mine favner vidt, og det finnes noe bra i de fleste sjangre.

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits