Konger og Løvehjerter - Of Monsters and Men

Island har fått mye oppmerksomhet av den negative sorten de siste årene, blant annet for Askeskyen 2010 og en økonomisk krise som kunne kvalifisert til deltakelse i Luksusfellen på TV3. I tillegg fikk jeg det for meg, i et anfall av tankeløshet, at fantastiske Sigur Rós brått hadde solgt all sin kredibilitet på billigsalg ved å sende vokalist Jónsi til Baku for å forsvare Islands noget tvilsomme ære i Eurovision Song Contest. Heldigvis viste det seg å ikke stemme, da det var en helt annen Jónsi som sto for paljettsirkusdeltakelsen. Etter å ha gjenvunnet både fatning og normal puls, konkluderte jeg med at det er høyst nødvendig å slå et aldri så lite slag for de mer positive sidene ved sagaøya. Et av dem er et hyggelig nytt bekjentskap, nemlig det lille musikkollektivet Of Monsters and Men.

Bandnavnet alene, et åpenbart nikk til John Steinbecks Of Mice and Men, gjør meg positivt innstilt. En slik sterk parallell vitner om en tilsvarende sterk ambisjon. Dette er et band som vil noe med sin sjarmerende blanding av indie, folk og pop. Legger man til en sunn dose ungdommelig overmot, så bæres det lovnader om noe stort. I 2010 vant bandet den islandske versjonen av Battle of the Bands, Músíktilraunir, og siden har snøballen rullet. Da debutalbumet My Head Is An Animal kom ut i april, konstaterte Rolling Stone Magazine umiddelbart at "They make whimsical sound tough", og slik fremstår også Of Monsters and Men. Deres lekne og lystige melodier preges av solid musikalsk håndverk og autensitet. Musikalsk plasserer de seg et sted mellom canadiske Arcade Fire, engelske Mumford & Sons, og våre egne Team Me. Låtene er svært allsangvennlige, gjerne med taktfast klapping, tramping, la-la-la-ing, og hey-ing. Resultatet sitter umiddelbart, både i øre og dansefot. 

Of Monsters and Men besitter en svært sympatisk vokal-duo i bandets grunnlegger, Nanna Bryndís Hilmarsdóttir og Ragnar "Raggi" Thórhallsson. Den mannlige og kvinnelige vokalen alternerer gjennom de fleste låtene. Andre ganger, for eksempel i førstesingelen "Little Talks", føres en dialog. Her drøftes ensomhet og forsoning, kun avbrutt av hjertelige "hey!" ropt ut av bandets øvrige medlemmer med jevne mellomrom. Resultatet er både eksentrisk og morsomt, allsangfremkallende og dansbart. En plass i mitt hjerte er dessuten reservert disse låtene hvor hele bandet roper "hey!" i kor gjentatte ganger. Det gir meg en lysegrønn følelse av energi og livsmot.

Tekstmessig henter de fleste av låtene inspirasjon i naturen, og man aner konturene av et sagaunivers befolket med både mennesker, dyr, og mytologiske vesner. Her kommer også bandets islandske røtter til sin rett, da flere av låtene kan minne om små fabler og eventyr. I "King and Lionheart" synger Hilmarsdóttir om lojalitet og optimisme i møte med apokalypsen:

"Howling ghosts they reappear
In mountains that are stacked with fear
But you're a king and I'm a lionheart"

Selvfølgelig har også My Head Is An Animal sine svakheter, og det er de rolige låtene. Mye av bandets sjarm ligger i opp-tempo låtene hvor den livlige energien sitter løst. Albumets høydepunkter, foruten "Little Talks" og "King and Lionheart", er "Mountain Sound" og "Six Weeks". I disse låtene gjør bandet det de gjør best, nemlig å flittig benytte seg av både trekkspill, trompeter, tramping og klapping. Da blir kontrasten til de mer lavmælte låtene "Slow And Steady", "Sloom", og "Lakehouse" stor. Disse spiller bokstavelig talt ikke på de samme strengene som de førstnevnte, og har dermed ikke en like sterk signatur. Det er nettopp det sammensatte lydbildet og den fengende entusiasmen som på mange måter må kunne sies å definere Of Monsters and Men.

Det ryktes dessuten at de gjerne covrer The Cure på konsertene sine. Jeg er solgt!


 





2 kommentarer

Torunn

31.05.2012 kl.09:53

Du ordlegger deg så godt at det er en fryd å lese selv om det du skriver om er fremmed stoff for meg! Denne bloggen skal jeg følge med på videre! :)

indiehjerte

31.05.2012 kl.12:26

Torunn: Tusen takk, det både varmer og motiverer med ros. Og veldig hyggelig at du vil følge med videre :) Jeg satser på å ha både film, musikk og litteratur som nedslagsfelt, så da kommer det sikkert stoff som er kjent for deg også etterhvert.
Håper alt står bra til meg deg, forresten :)

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, språknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler på fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Også er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits