Titanic Revisited

For et par uker siden, i et anfall av nostalgi, dro jeg og to venninner p kino for se Titanic i 3D. Jeg vet ikke hva slags forventninger jeg hadde, kanskje ingen. P vei inn i salen var jeg hvertfall betydelig mye mer blasert enn de vrige 200 jentene som toget inn med 3D-brillene plassert p hodet som provisoriske hrbyler. Jeg mener huske at jeg nonchalant liret av meg bde jeg vet hva det dreier seg om og jeg har jo sett den fr, da... At jeg s til de grader skulle bli ndt til vurdere inntak av bde hatt og 3D-briller var jeg ikke forberedt p.

For hvilket gjensyn det ble!

Det tok pfallende kort tid fr jeg knyttet bnd med mitt 14-rige jeg, som med store blanke yne og bankende hjerte s Titanic p kino for frste gang i 1998. For det er jo s fint alt sammen. Storslagne scener preget av glede og optimisme ved avreise fra Southampton, melankolske bilder av et forlist spkelsesskip, dramatiske sveip over et tilsynelatende endelst Atlanterhav, kjrlighet, sjalusi, sorg og elendighet. Til og med delfinene gjr en opptreden, noe jeg skal innrmme at klr litt i klisjnerven, men som jeg likevel tilgir regissr James Cameron for.

N skal det likevel ikke stikkes under en stol at Titanic lider av en Hollywood-tyngdekraft som til tider er vanskelig svelge. For den er s insisterende i sin ndelse brutalitet. Scenen der skipets styrbord side dundrer mot isberget er s smertefullt dvelende at jeg rekker ta meg selv i forske vinke det unna fr det treffer. Selve forliset tar omtrent like lang tid p film som det gjorde i virkeligheten, noe som gir Cameron rikelig med tid til understreke hundre-og-rten ganger at skipet VIL synke, og at de fleste ombord VIL d. Kate Winslet og Leonardo DiCaprio, p sin side, byr p en av nittitallets kanskje aller mest minneverdige kjrlighetshistorier. Deres innbitte kamp mot bde naturkrefter og overklassens hegemoni p det ddsdmte skipet blir nesten litt for mye. Men likevel, idet jeg forlater kinosalen med Celine Dions klamme patos i bakgrunnen, er jeg ikke bare flelsesmessig utslitt. Jeg er ogs veldig veldig fornyd.

Og 3D-effekten? Den ga meg i grunnen ingenting.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

indiehjerte

indiehjerte

29, Oslo

Ida Brenden Engholt (f. 1983). Litteraturviter, sprknerd og musikkentusiast med sans for det meste innen indiesjangeren. Samler p fine tekopper, band t-skjorter og rare ord. Ogs er det mer Elizabeth Bennett i meg enn Anna Karenina. Heldigvis.

Kategorier

Arkiv

hits